Et redskap for evangeliet!
Kristen radiostasjon i Arequipa, Peru
Av Dag Rune Lid
– Et redskap for evangeliet
Det er Celso Valdiglesias som sier dette med tanke på radiobølgene. Han er redaktør for radiostasjonen som Lekmannsmisjonen har støttet siden tidlig på 90-tallet. Gjennom radiobølgene forkynnes det kristne budskapet ut over millionbyen Arequipa i det sørlige Peru. Celso Valdiglesias kommer fra Cuzco fylke oppe i Andesfjellene, men flyttet som så mange andre til storbyen for å få arbeid og livberging. Han utdannet seg som radioreparatør, og hadde eget verksted.
Men møtet med storbyen førte også til at han fikk møte himmelens Gud, og ble en kristen. Det førte ham senere inn i sjelevinnerarbeidet. Han er nå leder for INEL Peru, og redaktør for radiostasjonen som eies av denne kirken.
Sjelene må berges
– Visjonen til å starte radioarbeidet var å vinne nye sjeler for Kristus. Vi tenkte også på alle de stedene vi ikke hadde mulighet for å nå med evangelistene våre. Det er ca. En million mennesker innenfor dekningsområdet vårt. Mange av disse ville vi aldri hatt mulighet for å nå om det ikke hadde vært for radiobølgene.
Celso Valdiglesias understreker at alle har en radio, enten en er fattig eller rik. Men det er flest som hører på radioen i ytterkanten av byen, hvor den fattigste delen av befolkningen holder til. Når noen tar kontakt etter at de har hørt på radioen, følger evangelisten opp og reiser ut og besøker dem og tilbyr bibelopplæring. Stadig er det sjeler som blir vunnet gjennom radioarbeidet, og menigheten i sentrum av Arequipa er i stor grad en frukt av radioarbeidet.
– Vi sender bare forkynnende programmer, og benytter ikke verdslig musikk på radioen. Moderne musikk opplever vi som verdslig underholdning. Når vi praktiserer en slik linje, vet de som slår på radioen hva de får høre. Vi har mange positive tilbakemeldinger på dette, og mange som er takknemlige for programmene. Så lenge Gud gir oss liv og krefter ønsker vi å våke over at radioen kan drives etter denne linjen som vi har tro for.
Mye respons
En gang ringte en hushjelp til radiostasjonen. Hun ville gi en gave til adioarbeidet, og det var en underlig historie. – Kvinnen hadde arbeidet som hushjelp hos en verdslig familie, og da hun om dagene arbeidet i hjemmet kom hun til å lytte på vår radiostasjon. Det var noe lokkende ved det som ble forkynt. Hun lyttet og lyttet og etter hvert begynte evangeliet å gå opp for hennes hjerte. Hun fikk et møte med Jesus til frelse der ved radioen. En dag kom hun til studio med 500 amerikanske dollar som hun ville gi som gave fordi hun gjennom radioen hadde fått høre evangeliet. Det var mer enn hun kunne tjene på et helt år. Men kraften fra Lammets blod hadde forvandlet hennes hjerte. Pengene og materialismen hadde mistet sitt grep om hjertet, og var blitt erstattet med takken for Golgata.
Senere reiste kvinnen opp igjen i Andesfjellene, og ble et levende vitne for sine nærmeste. Også de ble vunnet av evangeliet, og de er nå grunnstammen i en menighet oppe på høysletten like ved Titicacasjøen. Slik går evangeliet frem.
Om de hører eller lar være
Indianerne fra fjellene er tidlig oppe, og derfor begynner radiokanalen klokken 5 om morgen å forkynne Guds ord på indianerspråkene Quechua og Aymara.
De holder på et par timer med dette, før de går over på spansk. Så er det sendinger hele dagen og avslutter i 8 tida om kvelden når mørket faller på og indinaerne kryper til køys.
Motto for radioen er hentet fra profeten Esekiel 2:7 «Du skal tale mine ord til dem enten de hører eller lar være.» – Det er vårt ønske at radioen kan få formidle Guds ord til det peruanske folk, slik at sjeler kan berges for himmelen, sier Valdiglesias. – Da er det viktig at vi nettopp gir dem Guds ord, og ikke alt annet som så alt for mange radiokanaler pøser inn i hjem og hjerter.
– Konservativ betyr å konservere, ta vare på. Vi ønsker å være en konservativ radiostasjon som konserverer, dvs. tar vare på det Bibelen forkynner uten at tidsånden får trenge inn å ødelegge det som skal formidles gjennom radioen. Vi ser på radioen som et redskap til å forkynne Guds ord for hjertene.
Celso Valdiglesias forteller at fremtidsønsket er å få skiftet ut radiorørene med moderne transistorer. Dette ville gi langt klarere signaler, og signalene ville nå lenger ut ved at effekten kunne bli økt betydelig.
På bakgrunn av dette planlegger Lekmannsmisjonen et innsamlingsprosjekt for om mulig å realisere prosjektet.
Programprofilen
– Når det gjelder programprofilen forsøker vi å fylle det meste av sendetida med direkte forkynnende programmer. Det kan være bibelbasert forkynnelse på en halvtimes lengde, eller møteopptak fra en av menighetene i byen. Dessuten har vi direkte bibelopplesning og en del praktisk og etisk bibelsk veiledning. Mellom programmene sender vi instumental musikk og oppbyggelig sang.
– Det kan være vanskelig å skaffe fin og oppbyggelig kristen sang. Derfor har vi sunget inn en del med grupper i menighetene og solister. Vi har tro for å synge god og fin kristen sang, som kan være til oppbyggelse for de som hører på og ikke sende bråkete og moderne rytmer som river ned i stedet for å bygge opp, sier Valdiglesias.
– Visjonen vår er at når noen slår på radioen i løpet av dagen, så skal de alltid kunne få høre noe som er til åndelig oppbyggelse. Det skal være forkynnelse eller fin kristen sang og musikk som ikke virker nedbrytende.
«– Takk for maten»
– Vi har også troende fra andre sammenhenger som ringer til oss og «takker for maten» som de får gjennom programmene våre. Dette opplever vi veldig gledelig. En dag var det en katolsk prest innom som hadde hørte mye på sendingene, og var svært takknemlig for programmene våre. Det var en underlig opplevelse!
Så langt Celso Valdiglesias. En dag undertegnede selv var på besøk i radiokanalen i Arequipa, kom en ung student innom. Han var søkende, og hadde via internett fått kontakt med amerikanske kristne som anbefalte ham å søke kontakt med luthersk kristne i Arequipa. Han hadde lyttet til radiobølgene, og kom nå for å få svar på en rekke spørsmål. Evangelisten fikk en fin samtale med ham, og han ønsket å komme igjen. Slik fikk vi ved selvsyn se hvordan radioen får være et redskap for evangeliet.
Vi møtte også to familier med små barn. De var tatt opp i menigheten kort tid i forveien, og fikk nå bibelopplæring av evangelistene. De hadde begynte å lytte til radioen, og på et bibelkurs som vi fikk være med på, satt de med store øyne og lyttet. De var sultne, og nå fikk de mat for sine sjeler.
Det skulle vel være unødvendig å fortelle at slikt inspirerer! En kjenner på takknemlighet i hjertet og sangstrofen «Takk, takk at også jeg fikk være med» toner for det indre øre!