Kom, for nå er det ferdig
Av Jon Espeland
Da sa han til ham: Det var en mann som gjorde et stort gjestebud og innbød mange. Da tiden for gjestebudet var inne, sendte han sin tjener for å si til de innbudte: Kom, for nå er det ferdig. (Luk 14:16-17)
“Kom, for nå er det ferdig.” Dette ordet kom til meg en natt for noen dager siden. Jeg våknet plutselig og bibelordet stod så klart for mitt hjerte, og så kom det enda et vidunderlig ord, dette: “Det er fullbrakt!”
Siden har jeg fått glede meg over disse to bibelordene. Når jeg ser på mitt eget hjerte og mitt eget liv, så er det så uferdig og ufullbrakt! Igjen og igjen opplever jeg skuffelser over meg selv. Jeg kjenner på trangen i mitt hjerte til å leve et hellig liv, til å ligne Jesus, til å fornekte meg selv og kjødet mitt. Men så ser jeg en annen lov i mine lemmer, som strider mot loven i mitt sinn, og som tar meg til fange under syndens lov, som er i mine lemmer. Og så må jeg si med apostelen Paulus: Jeg elendige menneske! Hvem skal fri meg fra dette dødens legeme! (Rom 7:23-24)
Da er det godt å bli løftet bort fra seg selv og få se på det som er ferdig og fullbrakt, det som Jesus har gjort! Der mangler det ingen ting. Hos meg er alt mangelfullt og ufullbrakt. Hos Jesus er alt ferdig og fullbrakt!
Så godt at vi har bibelordet å gå til. Hvor skulle vi ellers gå? Hvor kan vi ellers finne hvile for våre sjeler? Nei, det finnes ingen andre steder enn hos Jesus. Vi må til ham! Vi må til Golgata og se oss frie og glade i blodet som rant for våre synder. Vi må til gjestebudet, den store nattverden, der Jesus dekker bord og har gjort ferdig et måltid for oss. Maten er hans legeme og blod, som er for oss, som han har gjort ferdig for oss.
“Kom, for nå er det ferdig,” lød innbydelsen. “Men de begynte alle som én å unnskylde seg,” står det videre. (Luk 14:18) Tenk alle som én! Det var ikke én eneste som tok i mot innbydelsen umiddelbart. De unnskyldte seg alle sammen. Å, hvor jeg kjenner meg igjen! I mitt hjerte kommer unnskyldningene på løpende bånd: “Jeg er ikke kledd. Jeg er ikke ren nok. Jeg passer ikke inn. Det må være en misforståelse. Når jeg blir bedre og vel skikket skal jeg komme. Gi meg bare litt mer tid så skal jeg vaske og pynte meg og kle meg opp. Så kan du sende innbydelsen, – når jeg er vel skikket.”
Men nei, det er ikke vi som skal pynte oss, stase oss opp og bringe gaver til Jesus. Det er Han som bringer gaver til oss. Alt er ferdig! Det er fullbrakt! O vidunderlige evangelium! Her er det hvile for trette sjeler, et gledesbud for syndere!