Josefs historie er velkjent. Han var Jakobs ellevte sønn og den første sønnen med Rakel, og var den sønnen Jakob holdt mest av. Derfor ble han hatet av sine brødre. Han ble også latterliggjort for sine drømmer om at brødrene og foreldrene skulle bøye seg for ham. Dette gjorde ikke hatet mindre. Så ille var hatet at de fikk solgt ham som slave til noen kjøpmenn på vei til Egypt. Her ble han løyet på og satt i fengsel.
Men han var ikke glemt og forlatt av Gud. En dag ble han opphøyet. Farao hadde to drømmer som gjorde ham urolig, og Gud gav Josef visdom til å forstå drømmene. Først skulle det komme sju år med overflod, og deretter sju år med hungersnød. Derfor rådet Josef Farao til å lagre korn fra årene med overflod, slik at ikke landet skulle gå til grunne av sult. Det skjedde som Josef hadde sagt. I Kana’an ble det også hungersnød. Jakob sendte sine sønner ned til Egypt for å handle korn, men Josef kjente dem igjen og gjorde seg hard mot dem. Gjennom dette kom de til erkjennelse av hva de hadde gjort mot sin bror. «Da kunne ikke Josef lenger legge bånd på seg for alle dem som stod hos ham, og han ropte: La alle gå ut fra meg! Og det var ingen til stede da Josef gav seg til kjenne for sine brødre» (1Mos 45:1).
Josef kunne ikke lenger legge bånd på seg. Hvordan er det når vi ikke lenger klarer å beherske oss? Da taler munnen det som hjertet flyter over av. Da åpenbares vårt sanne «jeg». Da klarer vi ikke lenger å skjule hva som egentlig bor i oss og hvilke holdninger vi bærer på innerst i hjertet. La oss tenke oss inn i Josefs situasjon. Han sto overfor sine brødre, de som hadde forrådt og solgt ham. Ja, egentlig hadde de ønsket å drepe ham, så sterkt hadde de hatet ham. Hvordan hadde det blitt hvis du i den situasjonen ikke lenger kunne legge bånd på deg? Jeg er redd for at min første tanke hadde vært: Nå skal jeg endelig få hevn. Ja, nå skal de virkelig få angre på det de har gjort. Slik var ikke Josef. Han levde med Gud og eide det vi kaller for Kristi sinnelag. Vi kan også kalle det Guds sinnelag. Og gjennom hele Bibelen åpenbares det at Gud «vil at alle mennesker skal bli frelst og komme til sannhets erkjennelse» (1Tim 2:4).
Vi vil ta med to skriftsteder som viser oss dette sinnelaget. Først Jes 31:18- 20: «Jeg har hørt Efra’im klage: Du har tuktet meg. Ja, jeg ble tuktet som en utemmet kalv. Omvend meg du, så blir jeg omvendt! Du er jo Herren, min Gud. For etter at jeg har vendt meg bort fra deg, angrer jeg. Og etter at jeg har fått forstand, slår jeg meg på hoften. Jeg ble skamfull og ydmyket, for jeg bærer min ungdoms skam. Er da Efra’im min dyrebare sønn og mitt kjæreste barn, siden jeg ennå må komme ham i hu, enda såofte jeg har talt imot ham? Derfor røres mitt hjerte av medynk med ham, jeg må forbarme meg over ham, sier Herren».
Et annet avsnitt er Hos 11:7-9: «For mitt folk henger fast ved sitt frafall fra meg. Selv om de kaller på Den høyeste, vil han ikke reise dem opp. Hvordan skulle jeg kunne oppgi deg, Efra’im? Hvordan skulle jeg kunne gi deg til pris, Israel? Hvordan skulle jeg kunne gi deg opp som Adma, gjøre med deg som med Sebo’im? Mitt hjerte vender seg i meg, all min medynk våkner. Jeg vil ikke fullbyrde min brennende vrede, jeg vil ikke ødelegge Efra’im. For jeg er Gud, og ikke et menneske, Den Hellige midt iblant deg. Jeg kommer ikke med glødende harme». Slik taler den tre ganger hellige Gud: Mitt hjerte røres av medynk, jeg må forbarme meg over ham. Mitt hjerte vender seg i meg, all min medynk våkner. Gud elsker ikke av tvang, han elsker fordi han er god. Slik var det også med Josef.
Videre står det om Josef at han ville møte brødrene alene. Alle som stod hos ham måtte ut. Slik er det også når Jesus vil inn til deg og meg. Mange såkalte kristne møter i vår tid preges av rytmisk musikk, følelsesladet sang, såkalte tegn og under, underholdning, mesterskap i tale osv. Men Jesus vil treffe oss alene, uten alt dette som forstyrrer. Da kan han også åpenbare seg for oss slik som Josef gjorde for sine brødre: «Jeg er Josef! Er min far ennå i live? Men hans brødre maktet ikke å svare ham noe, så forferdet stod de der foran ham» (1Mos 45:3). Ja, de hadde sannelig grunn til å være forferdet! Nå stod de foran ham som de både hadde hånet og forrådt. Han kunne med ett ord befale at de skulle drepes. Det var jo det de selv hadde ønsket å gjøre mot ham.
Hvordan er ditt forhold til Jesus? Kanskje har det hendt at du har slått ihjel hans ord? Kanskje har du ropt i ditt hjerte: Bort med ham! Dette vil jeg ikke høre! Nå går det for langt, så mye kan ikke Gud kreve av meg, det er urettferdig! Da er det en ting du ikke må glemme, nemlig at å forkaste Guds ord er det samme som å forkaste Jesus. Kong David måtte bekjenne: «Mot deg alene har jeg syndet, det som er ondt i dine øyne, har jeg gjort – for at du skal være rettferdig når du taler, ren når du dømmer» (Sal 51:6). Apostelen Peter måtte si: «Herre, gå fra meg, for jeg er en syndig mann» (Luk 5:8). I Åpenbaringsboken (1:17) beskriver apostelen Johannes sitt møte med den herliggjorte frelser: «Da jeg fikk se ham, falt jeg ned for hans føtter som død». Slik er det når synd møter hellighet. Det er et forferdelig møte. For det er ingenting som taler til din fordel. Du kan ikke svare ham ett til tusen (Job 9:1-3). Du har bare trettet ham med dine synder og voldt ham møye med dine misgjerninger (Jes 43:24).
Allikevel må jeg innrømme at det er én ting som skremmer meg enda mer, og det er nettopp det at det ikke forskrekker meg. For jeg frykter og elsker ikke Gud slik jeg skulle. Jeg er tvert imot lunken og likegyldig. Heller ikke angrer jeg min synd slik jeg skulle, den synd som Gud hater og som førte Sønnen inn under Guds vrede og forbannelse.
Apostelen Paulus taler i Romerbrevet (3:19) om at hver munn skal lukkes og hele verden bli skyldig for Gud. Vi er skyldige til den evige fortapelse. Det er sannheten om deg og meg. Hvis Josefs brødre hadde grunn til å være forferdet, så har vi det enda mer. Da er det stort at Josef sier til sine brødre: «Kjære, kom hit til meg!» Ja, han kaller dem «kjære»! Her ser vi sinnelaget til en som ikke gjemmer på vrede, men som tilgir av hele sitt hjerte. Det kunne han gjøre fordi han satte sin vei i Herrens hånd og stolte på ham. Han så Guds finger i alt som skjedde. Derfor sier han 1Mos 45:4b-8: «Jeg er Josef, deres bror, som dere solgte til Egypt. Men vær nå ikke bekymret eller urolige fordi dere solgte meg hit! Det var jo for å berge liv at Gud sendte meg i forveien for dere. Nå har vi hatt to hungersår i landet, og ennå kommer det fem år da det verken skal pløyes eller høstes. Men Gud sendte meg i forveien for dere, fordi han ville at det skulle være en rest av dere på jorden, og for å holde dere i live, så det ble en stor frelse. Så er det da ikke dere som har sendt meg hit, men Gud».
Ingenting av det som skjer er tilfeldig. Det var Josefs brødre som solgte ham til Egypt, men det var Gud som sendte ham. Kunne ikke Gud frelst Jakobs hus på en annen måte? Han kunne det, men da er det ikke sikkert at brødrene til Josef hadde kommet til «sannhets erkjennelse». Guds visdom kan virke dåraktig i menneskers øyne. Allikevel er det sant som det står i 1Kor 1:25: «For Guds dårskap er visere enn menneskene, og Guds svakhet er sterkere enn menneskene». Slik var det også da Faderen sendte Sønnen for å frelse deg og meg. Jesus ble sendt for at vi skulle holdes i live ved ham. Det er også interessant å legge merke til det navnet som Farao gav Josef: Sofnat-Paneah (1Mos 41:45). Det kan bety «slektens befrier» eller «verdens frelser.» Sånn sett er Josef et mektig forbilde på Jesus. I Salme 33:18-19 står det om hvem Herren tar seg av: «Se, Herrens øye ser til dem som frykter ham, som venter på hans miskunn, for å utfri deres sjel fra døden og holde dem i live under hungersnød».
Josef holdt bokstavelig talt Jakobs hus i live under hungersnød. Jesus kom for å utfri vår sjel fra døden, ikke for vår fortjenestes skyld. Han gjør det for den «som venter på hans miskunn». Hvem er det som venter på hans miskunn? Det er den som tar sin tilflukt til «ham som rettferdiggjør den ugudelige» (Rom 4:5). Evangeliet er ikke noe vi fortjener, nei, det er stikk motsatt. Men det er nettopp det at Jesus frelser den som ikke fortjener det, som gjør evangeliet til et evangelium. Det er det som gjør det til et godt budskap for alle som ikke kan noe annet enn å «vente på hans miskunn». Når vi hører evangeliet, tenker vi så lett: Nå må jeg gjøre mitt. Nå må jeg vise mitt alvor og at jeg er verdig. Hva er det brødrene får beskjed om å si til sin far Jakob? I 1Mos 4:10-11 står det: «Du skal få bo i landet Gosen og være nær meg,både du og dine barn og dine barnebarn, med ditt småfe og storfe og alt det du har. Og jeg skal sørge for deg der – for ennå kommer det fem hungersår – for at du ikke skal lide nød, verken du eller ditt hus eller noen av dine».
Hva skulle brødrene til Josef gjøre? Ingenting! De skulle få bo og være nær Josef, sammen med sin far og sin familie og sine barn. Og der skulle Josef sørge for dem. Det er kanskje lett å tenke at det er slik når vi sitter på møte og følger nøye med på det vi hører, når vi selv viser at vi mener alvor med vår kristendom – at vi skal få leve nær Jesus og at han vil sørge for oss. Men det er ikke slik Jesus er. Han vil vi skal leve nær ham i vår hjelpeløshet, når synden truer med å knekke oss og vi ikke vet verken ut eller inn. Nettopp da skal vi søke inn til Jesus og hans fullbrakte forsoningsverk.
Hvorfor skal vi holde oss nær Jesus? «For ennå kommer det fem hungersår – for at du ikke skal lide noen nød». Jesus vil ta seg av oss når vi kjenner at vårt liv ikke bærer frukt for Gud. Eller som Paulus sier: «Når vi har syndet og står uten ære for Gud» (Rom 3:23). Da vil Jesus holde oss i live. For han er, og har, alt vi mangler. Han er hellig, han er ren, han elsker sine fiender av et helt hjerte. Ja, han tok på seg sine fienders syndeskyld og døde i deres sted. Han ble forbannet av Gud for sine fienders skyld. Slik er Jesus.
Og slik elsker han deg og meg. Han er vår stedfortreder – ikke fordi vi fortjener det – men fordi det er den eneste måten han kunne frelse oss på. Så vil han sørge for oss på alle måter under hungersnøden mens vi vandrer her på denne syndens jord. Ja, nå i dag sier han til deg som er i nød på grunn av din synd og ditt mislykkede kristenliv: «Kjære, kom hit til meg!»