«Ydmyk dere derfor under Guds veldige hånd, for at han skal opphøye dere i sin tid. Og kast all deres bekymring på ham, for han har omsorg for dere. Vær edrue, våk! Deres motstander går omkring som en brølende løve og søker noen han kan oppsluke. Stå ham imot, faste i troen! For dere vet at deres brødre rundt om i verden må gå igjennom de samme lidelser» (1 Pet 5:6-9)
– Vi har ikke fortjent noe annet enn dette. Før Gud kan frelse oss, må han tukte og ydmyke oss. Uten det, blir det aldri noe behov for frelse. Det er lenge mellom hver gang vi hører rop om syndenes forlatelse. Jeg tror at Gud har en mening med disse urolighetene.
Omtrent slik falt ordene i samtale med en av medarbeiderne her i Bolivia, midt i den mest spente tiden.
Valg og uro
Presidentvalget i Bolivia den 20. oktober 2019 kom til å by på det meste. Forrige president måtte trekke seg og «rømme» fra landet, beskyldt for omfattende valgfusk. Det ble uro i gatene, med generalstreik, veiblokkeringer og demonstrasjoner. Flere ble drept i sammenstøtene. Leiesoldater fra blant annet «FARC-geriljaen» ble observert i landet, og det ble etter hvert fremsatt beskyldninger mot den avgåtte presidenten om økonomisk utroskap og for å ha spilt en sentral rolle i narkotikavirksomheten.
Nå er det innsatt en midlertidig president inntil nyvalg blir holdt, sannsynligvis april, kanskje ikke før i mai.
Arbeidet i «Såmannen» gikk nesten som normalt i den måneden som uroen var på det verste, men vi måtte avlyse noen møter helt i starten.
Det var spesielt for oss utlendinger å være til stede midt under de verste opptøyene og oppleve den fortrøstning som våre ansatte og de kristne hadde til Herren.
Det ble brent bål midt i gatene og søppel hopet seg raskt opp.
En kolonne med busser på vei til La Paz for å be presidenten om å trekke seg, ble angrepet av hans tilhengere. Mange ble skadet.
Julemøte
Joel Vera ledet julemøtet.
Det var mange samlet til julefeiring i forsamlingen i Sucre, med prolog, tale, sanginnslag fra ungdommene som er med på lørdagsundervisningen og utdeling av pakker til søndagsskolebarna.
Det ble en høytidelig feiring med en sentral tale over Jesu komme til jord og hans gang til Golgata for oss. Det var hilsener fra Rebeca Vera, som nettopp var kommet tilbake etter et år på bibelskolen på Fossnes, og fra undertegnede. Til slutt fikk alle utdelt en bordkalender utarbeidet av «Såmannen». Den er med på å gjøre litteraturarbeidet kjent.
Barn, unge og eldre fant veien til julemøtet i kirken.
Etter møtet var det festmiddag til alle fremmøtte.
Visum
Det skulle vise seg at det ikke var så enkelt som vi trodde å få visum av lengre varighet. Vi kom inn på turistvisum. Det måtte fornyes på immigrasjonskontoret i Sucre hver måned, inntil to ganger. Men ettersom vi skulle være i vel fire måneder i Bolivia (og nesten to i Peru), fikk vi beskjed om å reise ut av landet og stemple inn igjen. Ved hver ny innreise kunne vi få inntil tre nye måneder, ble det sagt. Men det skulle senere vise seg å være bare en halv sannhet.
På grunn av urolighetene og veiblokkeringene i landet, reiste vi sørover til Argentina, som også har den nærmeste grensepasseringen. Etter denne turen, like før jul, oppsøkte vi migrasjonskontoret for å få stemplet inn en ny måned. Da kom sjokket, og resten av sannheten kom fram. Ingen kunne få mer enn tre måneder pr. kalenderår. Kvoten vår var oppbrukt for 2019! Vi prøvde da å «kjøpe» visum som medarbeidere i Såmannen, slik loven gir anledning til. På selveste julaften, kl. 16.00, i det kontoret stengte, ble papirene levert. Da hadde vi sprunget fra kontor til kontor i to dager og samlet en bra bunke dokumenter, med bilder og attester. Vedlagt var en formell søknad skrevet av advokat. Vi trodde dermed at alt var greit.
– Nå mangler dere «bare» en politiattest fra Interpol, var den korte beskjeden vi fikk. Vi rakk akkurat å nå kontoret til Interpol før de stengte til jul. Beskjeden der var nedslående. En slik prosess ville ta lang tid og var heller ikke så enkel. Da var det bare å innse at visum gikk ut den 30. desember og at vi måtte ut av landet på nytt. Enden på det hele ble at vi måtte ta en ny reise. Vi krysset Argentinagrensen den 30., oppholdt oss der én dag (nyttårsaften), og stemplet inn i Bolivia som de første i det nye året tidlig på morgenen den 1. januar. Hadde ikke dette skjedd ved årsskiftet, måtte vi bare ha forlatt landet i all hast og reist til Peru.
Turen til Argentina tok nesten to dager hver vei, på til dels dårlige grusveier.
De fargerike fjellene langt sør i Bolivia er et syn verdt. Veien var smal og svingete.
Noen fjelloverganger var oppe i 4 500 meters høyde. Mye løs grus på kantene!
Ikke lett å lage vei i disse løse fjellområdene!
Barnedåp
To barnebarn av Graciela og Joel Vera ble døpt 5. januar. Det ble en ny festdag for menigheten i Sucre.
Dåpsbarn med noen av fadrene.
Bibelkurs
Den tredje uka i januar kom Damián Heredia fra Peru for å undervise på bibelkurs og tale på møter i forsamlingen. Hans emner var knyttet til det som særpreger den siste tid: tegnene før Jesu gjenkomst og det antikristelige verdenssystem. I tillegg var Joel Vera og undertegnede med som lærere, med temaer som: «Abraham – alle troendes far», «Abraham – rettferdiggjort av tro», «Isak i bønn og tillit til Herren» og «Josef – et fruktbart vintre ved kilden».
Damián taler ved avslutningen av bibelkurset – på søndagens formiddagsmøte.
«Veiledning til fred»
Boken «Veiledning til fred» kom ferdig fra trykkeriet under bibelkurset. Boken ble oversatt første gang til spansk i USA i 1923. Medarbeider i Såmannen, Gonzalo Ascarrunz og undertegnede, har sammen arbeidet med en ny språklig gjennomgang, i pakt med originalen, et års tid. Denne boken har gitt «klar og usvikelig» hjelp til frelsesvisshet for mange, og vi er svært glade for at boken nå kan spres i 2 000 eksemplarer i den spansktalende delen av Sør-Amerika.
Gonzalo holder «stolt» fram boken «Klar og usvikelig veiledning til fred».
Tomt
På grunn av regjeringsskiftet, ble det en stillstand i arbeidet med tomtepapirene og reguleringen av området hvor Luther-senteret skal ligge. Men nå ser det endelig ut til å gå i orden med kontrakt, skjøte og andre formaliteter. Et ektepar som er medlemmer i forsamlingen i Pampa Aceituno har gitt 250 kvadratmeter til en verdi av 100 000 kr.
Victoria og Primo Serrudo, som har gitt tomt til Luthersk Senter.
Lekmannsmisjonens landsstyre har gitt grønt lys for å kjøpe til 250 kvadratmeter, slik at vi får et halvt mål til sammen. Det er allerede kommet inn private gaver som har dekket tomtekjøpet. I første omgang vil det bli reist en mur rundt tomta. Deretter er tanken å bygge et rom til undervisning og møter, så snart økonomien tillater det.
René Villegas peker fra tomta til et område på andre siden av dalen hvor det vil komme en rekke nye hus.
Når dette skrives, går vårt opphold her i Bolivia mot slutten. I begynnelsen av februar fortsetter vi tilbake til Peru, hvor vi blir en ny måned frem til hjemreise.
Skrevet av Marit og Ingar Gangås