Spørsmålet kom til å stå så levende for meg for noen år siden. Anledningen til det var en preken her i Danmark, hvor det ble talt veldig klart om det store og levende håpet som en kristen eier ved troen på Jesus. Og jeg tror at dette budskapet vekket glede hos de fleste av tilhørerne.
For det er hans verk at dere er i Kristus Jesus, han som for oss er blitt visdom fra Gud, rettferdighet og helliggjørelse og forløsning. 1 Kor 1:30
«Det lir med natten, det stunder til dag. La oss derfor avlegge mørkets gjerninger, men iføre oss LYSETS VÅPEN.» Rom 13:12
Overskriften er en setning som brente seg fast under høstens tur til misjonsarbeidet i Peru og Bolivia. Ja, det er oppgaver og gjøremål som tar krefter og overskudd både fysisk og psykisk, men det er allikevel først og fremst et kall, ikke bare et arbeid!
Vi er allerede godt inn i 2023. Vi får også leve dette år i Jesu navn, i tro og tillit til at han er og blir den samme. I troen på Jesu navn har vi syndenes forlatelse, fred med Gud, barnekår og arverett. I Jesu navn skal vi få leve vårt liv og gjøre vår gjerning, etter hans vilje og til hans ære. Han som selv har levd sitt liv for oss, for at vi skal ha all vår rettferdighet og all vår ros i ham.
Del 1 Det gamle og det nye menneske I 1925 var jeg med på et større indremisjonsmøte i byen Radcliffe, Iowa, USA. En kveld etter at møtet var slutt, kom det en eldre kvinne bort til meg. Hun betrodde meg at hun gikk og bar på en bekymring som plaget henne. Hun merket så ofte at hun hadde lyst til det onde. Spørsmålet for henne var: «Kan jeg være en kristen når jeg kjenner lyst til det som jeg vet er ondt?» Skal vi få klarhet i denne saken, må vi først undersøke Skriftens lære om det gamle og det nye menneske. I Ef 4,20-24 leser vi: Men dere har ikke lært Kristus slik å kjenne, (nemlig at de skal …
Jeg er korsfestet med Kristus. Jeg lever ikke lenger selv, men Kristus lever i meg. Det liv jeg nå lever i kjødet, det lever jeg i troen på Guds Sønn, han som elsket meg og gav seg selv for meg. (Gal 2,20)
Kopirett © 2025
