Søk

Lov og Evangelium

Sorg som ingen angrar

Sorg som ingen angrarAv Dag Rune Lid «For sorga etter Guds hug verkar omvending til frelse, som ingen angrar. Men verdsens sorg verkar død.» (2 Kor 7:10) Mange menneske opplever sorg. Det kan vere sjukdom, naud på ymse vis, ulykker eller død. Bibelen fortel oss mykje om sorg, men i dette verset høyrer me om ei underleg sorg – som ingen angrar. Kva sorg er det? Jau, det er sorga etter Guds hug. Denne sorg fører til den største lukke i livet for det menneske som får møte den, for den fører til frelse og evig liv. Den sorg derimot, som Herren ikkje får ta seg av, – verkar til død, både åndeleg og lekamleg. At dei må vende omBrevet …

Sorg som ingen angrar Les mer »

Korsets nytte

Korsets nytteAv Christian Scriver Da vår Herre og frelser hadde forutsagt sine disipler sin lidelse og sin død, vendte han seg til folket og sa: «Vil noen komme etter meg, da må han fornekte seg selv og hver dag ta sitt kors opp og følge meg.» (Luk 9:23) Jesus skjelner her mellom de troendes trengsler og de alminnelige lidelser og gjenvordigheter som dette liv er så rikt på. De ugudelige har også sin nød og sorg her i verden; men det kan ikke kalles et kors, fordi de jo ikke har noe samfunn med den korsfestede. Enhver kristen har sitt kors. Ingen får en annens kors. Heller ikke blir noen glemt. Når noe tungt møter meg, skal jeg straks tenke: …

Korsets nytte Les mer »

Vandre som lysets barn!

Vandre som lysets barn!Av Jon Espeland Jeg går en tur en kveld. Det er mørkt, men nymånen lyser opp så jeg kan finne fram i mørket. Det er fem dager før helmåne. For hver kveld blir månen lysere og skinner klarere. Månen kaster sitt lys til jorden. Men månen har intet lys, den låner alt sitt lys fra solen. Like fullt er månen mitt lys denne kvelden og viser meg hvor jeg kan sette min fot! Det er underlig å tenke på månen. Den er et stykke jord og fjell, vi kunne kalle den en mørk jordklump. Men den lyser, tross i at den er død og kald. Det brenner ingen brann i den, den har ikke noe lys i …

Vandre som lysets barn! Les mer »

En sønderbrutt ånd

En sønderbrutt åndAv Asbjørn Aavik Det var Yings tur til å lede kveldsandakten i bibelskolens kapell. Da han skulle lede i bønn etter åpningssangen, gikk han bort og tok den røde puten fra alterskammelen, la den like innenfor alterringen og knelte på den vendt mot oss. Så grep han med begge hender om den sortlakkerte alterringen. Jeg så at knokene hans ble hvite, så hardt var grepet. Hans indre var et hav av uro. Og gutten begynte å be. Nei, det var i grunnen ikke en bønn. Det var en bekjennelse – en ung manns syndsbekjennelse – åpent og sterkt innfor Guds og menneskers ansikt. Med stor røst, som var vanskelig å beherske, utøste han sitt hjerte. Gutten dro lukene …

En sønderbrutt ånd Les mer »

Den store hemmelighet åpenbaret

Den store hemmelighet åpenbaretAv C . O. Rosenius Kom som du er «For bare hvis det var gitt en lov som hadde kraft til å gjøre levende, kom rettferdigheten virkelig av loven.» (Gal 3:21) En lærer i Sverige skrev i sin tid noe som er lærerikt også for oss: Jeg har alltid tenkt at grunnen til at jeg ikke fikk fred med Gud, var den at jeg manglet alvor, oppriktighet osv. Jeg innså ikke lovens hensikt. Jeg forsto ikke at det var dens mål å døde og fordømme meg, men jeg trodde at jo mer jeg øvde meg i bønn og alle slags gode gjerninger, desto mer liv, kjærlighet og fred skulle jeg få. Jeg trodde at omvendelsen er en …

Den store hemmelighet åpenbaret Les mer »

«- Me treng å bli forferda av Herrens Ord!»

«- Me treng å bli forferda av Herrens Ord!»Forkynnar Øyvind Samnøy i samtale med Dag Rune Lid «– Me treng å bli forferda av Herrens Ord!» Det er Øyvind Samnøy frå Luster i Sogn som seier dette. Han er forkynnar i Misjonssambandet om vinteren og sauebonde og jordbærprodusent i sommarhalvåret. Han voks opp på Samnøy i Fusa, men fann kona si inst i Sognefjorden. No held dei til heilt innunder Jotunheimen saman med fire små born. Folk er ikkje redd synda lenger Ein merkar at Samnøy eig den himmelske naud for at sjeler som lever i åndeleg sjølvbedrag må vakne opp før dei slår augo opp i helvetes gru. – Folk er ikkje redde synda lenger, seier han. – Synda …

«- Me treng å bli forferda av Herrens Ord!» Les mer »

Strid troens gode strid!

Strid troens gode strid!Av Per Bergene Holm Det gamle menneskeEt Guds barn har mange ytre fiender. Djevelen og verden trenger inn på oss. Men alvorligst er det med de indre fiendene, det gamle menneske, syndene og lystene som bor i oss. Det gamle menneske, står under Guds dom. Det har ingen rett til å leve, det er under bann. I Jesus har jeg soning for alle mine synder, det gamle menneske er begravet med Jesus og er dødt i Ham. Men det er ikke dødt i meg, der lever det fortsatt og strider mot det nye livet. La oss stanse litt for dette. Vi vil så gjerne se det på den ene eller andre måten, men her må vi se …

Strid troens gode strid! Les mer »

Omskjærelsen

OmskjærelsenAv Per Bergene Holm Alle de som drog ut, var omskåret. Men alle de som var født i ørkenen på veien fra Egypt, var ikke blitt omskåret. (…) Da hele folket var blitt omskåret, holdt de seg i ro der hvor de var i leiren, til de ble friske igjen. Og Herren sa til Josva: I dag har jeg veltet av dere skammen fra Egypt. – Siden har dette stedet vært kalt Gilgal (betyr: avveltning) like til denne dag. Josva 5:5,8-9 Det første Josva så skulle gjøre når han hadde ført folket over Jordan og inn i Kana’ans land, var å omskjære det. Og når folket var omskåret, sa Herren: «I dag har jeg veltet av dere skammen fra Egypt.» …

Omskjærelsen Les mer »

La Kristi ord bo rikelig blant dere!

La Kristi ord bo rikelig blant dere!Av Jon Espeland Det er nok nødvendig å minne hverandre om denne viktige formaning som apostelen Paulus gir oss i Kol 3:16. Vi som hører Jesus til ville jo så gjerne at Kristi ord skulle bo rikelig blant oss! Men er det slik? Bruker og leser vi Guds ord rikelig? Eller blir det bare knapt og sjeldent? Her må hver enkelt svare for seg selv. Men en ting er i alle fall sikkert: Vi lever i en tid og i et folk hvor Kristi ord på ingen måte bor rikelig blant oss. Sannheten er vel at Kristi ord, siden det kom til vårt land for tusen år siden, aldri har vært mer foraktet, motsagt …

La Kristi ord bo rikelig blant dere! Les mer »

Hans våpen er Ordet!

Hans våpen er Ordet!Av Olav Valen-Sendstad (…) Den bue rytteren på den hvite hest har i sin hånd, og det sverd hvormed han fekter, det er Ordet: Nådens herre og konge rider gjennom folkenes liv til sjelenes boliger og til hjertedørene med nådens våpen og middel. Underlig: hans våpen er Ordet – svunget i Åndens kraft og overbevisning av troens vitner. Det er hans våpen i all kamp mot demonismen i historien og kulturhistorien: Ordet, Ånden – lov og evangelium, ordet om korset i de troendes liv og vitnesbyrd. – Ikke fly og bomber, ikke kanoner og granater, ikke tanks og infanteri, ikke slagskip og torpedoer, nei, dette svake, uanselige, ringe, foraktede middel: Ordet. Det forteller oss mer og klarere …

Hans våpen er Ordet! Les mer »