På nåden i Guds hjerte
«Se, Gud er min frelse! Jeg er trygg og frykter ikke. For Herren Herren er min styrke og lovsang. Han ble meg til frelse.» Jes 12:2
«Se, Gud er min frelse! Jeg er trygg og frykter ikke. For Herren Herren er min styrke og lovsang. Han ble meg til frelse.» Jes 12:2
I Lukasevangeliet (kapittel 24) får vi møte disippelflokken både 1. påskedag og på Kristi himmelfartsdag. Én ting er felles på disse dagene: Jesus er tatt fra dem.
«Min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg?» Mat 27:46b
«For Kristus er lovens endemål, til rettferdighet for hver den som tror.» Rom 10:4
«Da Jesus hadde fått vineddiken, sa han: Det er fullbrakt! Og han bøyde sitt hode og oppgav sin ånd.» Joh 19:30
Nede i fangehullet ligger Barabbas. Han har bare ett å vente på: en pinefull død! Et opprør og et mord hadde han vært med på. Det er omtrent alt vi vet om ham.
«Reinsa difor ut den gamle surdeigen, så de kan vera ny deig, sidan de er er usyrte. For vårt påskelam er slakta, Kristus.» 1Kor 5:7b
«Han var nå i Betania, i Simon den spedalskes hus. Og mens han satt til bords der, kom en kvinne som hadde en alabastkrukke med ekte, meget kostbar nardus-salve. Hun brøt i stykker alabastkrukken og helte sal- ven ut over hans hode. Men noen ble harme og sa seg imellom: Hva skal det tjene til …
«Dette har vi som et anker for sjelen, et som er trygt og fast og når inn til det som er innenfor forhenget, der Jesus gikk inn som forløper for oss.» Heb 6:19-20a
Kjernen i det profetiske budskapet i Skriften er innbefattet i ordet om korset.