Den hellige ånd
Fra tid til annen blir det sagt at det tales for lite om Den hellige ånd blant kristne. Fra en side sett kan det være noe berettiget i denne kritikken.
Fra tid til annen blir det sagt at det tales for lite om Den hellige ånd blant kristne. Fra en side sett kan det være noe berettiget i denne kritikken.
Den hellige ånd er den ene av de tre personene i Gud. Gud er én. Og det er bare én sann Gud. Denne ene, sanne Gud er en treenig Gud. Faderen og Sønnen og Den hellige ånd – en sann Gud fra evighet til evighet.
John Peder Samdal er født i Stavanger i 1977 og flyttet med familien til Åkra på Karmøy i 1985. Årene 1993-1996 gikk han på Tryggheim videregående skole på Nærbø, før han hadde et år på Bibelskolen i Grimstad. Der traff han Lena, de giftet seg i 1999 og har 4 barn.
Israel var i krig. Lederen Josva forstod at dagen ble for kort til å vinne seier over fiendene. Da ropte han: «Stå stille, sol, i Gibeon, du måne, i Ajalons dal.» ( Jos 10:12b) Underet skjedde, solen stod stille og drøyde nesten en hel dag før den gikk ned. Israel vant seier over sine fiender. Det hadde ikke vært en slik dag i deres historie, hverken før eller siden, for Gud stred for Israel leser vi i Josva 10.
Apostelen begynner med å stille spørsmålet: «Har da Gud forkastet sitt folk?» Svaret er ganske enkelt: «Langt derifra! Også jeg er jo en israelitt, av Abrahams ætt, av Benjamins stamme.» (Rom 11:1)
Bynavnet «Ai» betyr «haug» (av ruiner). Og navnet på nabobyen «Betel» betyr «Guds hus» Det var en av Abrahams boplasser hvor han både bodde, bygde alter og påkalte Herrens navn. «Derfra flyttet han til fjellet øst for Betel, og han slo opp teltet sitt mellom Betel i vest og Ai i øst. Han bygde der et alter for Herren og påkalte Herrens navn.» (1Mos 12:8)
Gud handlet med hele verden som én slekt og ett folk fram til Babels tårn. Da var det intet utvalgt folk, for alle var ett folk. Menneskenes hovmod og tro på at bare de sto sammen og var ett så skulle ingenting være umulig for dem, var i ferd med å føre menneskeslekten inn i et totalt frafall fra Gud, uten behov for frelse og forløsning.
«Hvis ikke hvetekornet faller i jorden og dør, blir det bare det ene kornet. Men hvis det dør, bærer det mye frukt.» ( Joh 12:24) Jesus kunne ikke frelse oss uten at han døde. Som et hvetekorn måtte han legges i jorden og dø, for han måtte sone våre synder, bære Guds vredes dom i vårt sted. Men i seg selv hadde Jesus rett til liv i kraft av sin egen hellighet og renhet etter Guds lov. Som et livskraftig såkorn brøt han derfor opp av jordens skjød. Døden kunne ikke holde ham, dens makt ble brutt når synden ble sonet. Og i kraft av sin rettferdighet og livsrett ble Jesus opphav til evig liv, ikke bare for seg selv, …
Det finst ein løyndom i evangeliet som må openberrast for oss, nemleg den at det er nok til frelse det som Jesus gjorde! Då melder spørsmålet seg straks for dei mange: Er det nokon løyndom?