2Kor 5:14-21
Når Skriften taler om Guds frelsesvilje og frelsesgjerning, står det igjen og igjen: Alle. Verden. Gud vil at alle skal bli frelst (1Tim 2:4). Så har Gud elsket verden (Joh 3:16). Se der Guds lam som bærer verdens synd (Joh 1:29).
Månedens andakt
Det som ingen ting er
Det dåraktige i verda, det valde Gud seg ut for å gjera dei vise til skammar. Og det som er veikt i verda, det valde Gud seg ut for å gjera det sterke til skammar. Det som er lågt i verda, det som er vanvørdt, det valde Gud seg ut, det som ingen ting er, for å gjera til inkje det som er noko – for at ikkje noko kjøt skal rosa seg for Gud. 1Kor 1:27-29 Dåraktig, veikt, lågt, vanvørdt, og ingen ting er. Dette ser vel ikkje så gjevt ut for oss. Men dette er det Gud har valt seg ut. Vi vil så lett rosa oss av det vi er i oss sjølve, eller det som Gud …
Løp for å vinne seiersprisen!
«Alt gjør jeg for evangeliets skyld, for at også jeg kan få del i det. Vet dere ikke at de som løper på idrettsbanen, de løper alle, men bare én får seiersprisen? Løp da slik at dere kan vinne den! Enhver som deltar i idrettstevling, er avholdende i alt – de altså for å vinne en forgjengelig krans, men vi en uforgjengelig. Så løper jeg da ikke som på det uvisse, jeg kjemper ikke som en som fekter i løse luften. Men jeg undertvinger mitt legeme og holder det i trelldom, for at jeg som forkynner for andre, ikke selv skal finnes uverdig.» (1Kor 9:23-27)
«Få komme på ny, det er hva jeg trenger ved kveld og ved gry!»
Det er et bibelvers som særlig har opptatt meg den senere tid. Det står i Salme 25 og vers 14 og det lyder slik: «Herren har fortrolig samfunn med dem som frykter ham, og hans pakt skal bli dem kunngjort». Det er et herlig vers. Smak på disse ordene: «fortrolig samfunn». Jeg kan ikke tenke på disse ordene uten også å tenke på et vers i en annen Salme i bibelen. Det er Salme 121 og vers 8. Der står det:
Løsepengen
«For Menneskesønnen er ikke kommet for å la seg tjene, men for selv å tjene og gi sitt liv som løsepenge i manges sted.» Mark 10:45 Er du en av dem som Jesus har fått løse? Er du satt fri? Kanskje ser du på Jesus som din Herre, som du ønsker av hele ditt hjerte å etterfølge som ditt store forbilde. Du gjør rett i det. Vi er alle kalt til å etterfølge Jesus. Og alle sanne kristne gjør det, så sant de har tatt imot Jesus som sin frelser. Og likevel har Jesus mange etterfølgere som aldri har blitt frelst.
Hvor søker du din ære?
Dere mennesker, hvor lenge skal min ære være til skam? Hvor lenge vil dere elske tomhet og søke løgn? (Salme 4:3) «Min ære», sier David – hva var Davids ære? Var det hans mange seire på krigsmarken? Eller hans utholdenhet den tid Saul stod ham etter livet? Var det noe ved hans person, stilling eller evner? David gir oss selv svaret i salmen foran, Sal 3:2: Men du, Herre, er et skjold for meg. Du er min ære, den som løfter opp mitt hode. Davids ære knyttet seg ikke til noe ved ham selv. Han hadde sin ære i en annen person, i Herren Jesus Kristus. Vi mennesker søker ære av hverandre. Det som er skamfullt og er oss til …
Eit nytt møte med Jesus endrar alt
Det katastrofale hadde skjedd. Han som dei hadde satsa livet på, han som dei trudde skulle forløyse landet deira frå fienden – var borte. Då han vart arrestert, hadde dei alle rømt. No var han dømt til døden – og krossfest på brutalt og forferdeleg vis.
Guds Ånd og verdens ånd
Guds ånd «Vet dere ikke at dere er Guds tempel, og at Guds Ånd bor i dere?» (1Kor 3:16). Den hellige ånd skaper troen på Jesus i ditt hjerte, gjennom Guds ord. Du står ikke imot når Den hellige ånd avslører ditt syndige hjerte og liv. Guds ånd drar så ditt hjerte til Jesus, Guds sønn. Jesus har på korset stiftet fred og forsoning gjennom sitt blod. Ja, din Frelser Jesus Kristus har banet veien til himmelen, og gjennom troen på ham har du blitt Jesu egen. Hans Ånd bor i deg. Du er hans øyensten. Han elsker deg. Han har forlatt deg alle dine synder. Som Jesu egen er du kalt til å leve for ham.
Jesus, du Davids sønn, miskunn deg over meg!
Luk 18:38 «Og han ropte og sa: Jesus, du Davids sønn, miskunn deg over meg!» Jesu lidelse og død i Jerusalem nærmer seg og på veien dit går han for siste gang gjennom Jeriko. Det var det nok ingen mennesker som tenkte på, men slik var Guds plan og vilje med Jesus. Han kom ikke gående der flere ganger. Derfor var det, uten at de viste det, en siste mulighet for folket i Jeriko.
Arvesynden og arvelodden
Overskriften minner oss om to viktige bibelske sannheter, som vi i korthet skal løfte fram. 1. Arvesynden Når man ser et nyfødt barn, kan man virkelig glede seg over Guds forunderlige skapelse. Barnet er jo en Guds gave, et takke-emne! Men Guds ord viser oss at barnet allerede fra fødselen av er en synder. Det bærer på en ond arv som har gått fra generasjon til generasjon like fra Adams fall i Edens hage, arvesynden. Hvor fine og gudfryktige foreldrene enn er, så etterlater de seg likevel en ond arv til sine barn. Synden er et tragisk faktum allerede hos det nyfødte barnet. «Se, jeg er født i misgjerning, og min mor har unnfanget meg i synd.» (Sal 51:7). …