La ikke deres hjerte forferdes! Tro på Gud, og tro på meg! I min Fars hus er det mange rom. Var det ikke slik, da hadde jeg sagt dere det. For jeg går bort for å gjøre i stand et sted for dere. Og når jeg er gått bort og har gjort i stand et sted for dere, kommer jeg igjen og skal ta dere til meg, for at også dere skal være der jeg er. Joh 14:1-3 La ikke deres hjerte forferdes! – hvem er det Jesus taler slik til?
Me skal snart feire påske igjen og me skal få høyre bodskapen om korset og blodet – om det som skjedde på Golgata kors. Denne bodskapen er både elska og hata, for den fører til død, men også til liv. Det følgjer eit anstøyt med korsets ord som gjer at dei aller fleste menneske ikkje vil ha noko med det å gjere. Bibelen vitnar og seier: «Ordet om korset er vel dårskap for dei som går fortapt, men for oss som vert frelste, er det ei Guds kraft.» 1 Kor 1:18 På denne jord kan det ofte sjå ut som det er ein liten flokk som har trong for å høyre ordet om korset. Bibelen vitnar derimot om ein himmelsk …
Jesus sier: “Hittil har dere ikke bedt om noe i mitt navn.” Joh 16:24 Bønn er ikke en prestasjon, men Gud har i sitt Ord befalt sine barn å be og han har gitt oss løfter om bønnhørelse. I Jesu avskjedstale, rett før sin lidelse og død, sa Jesus til disiplene sine: “Hittil har dere ikke bedt om noe i mitt navn. Be, og dere skal få…” Joh 16:24
Jesus sitter ved Jakobs brønn i Sykar og ei samaritansk kvinne blir møtt med dette spørsmålet: «Gi meg å drikke». Av historien videre forstår vi at det er en spesiell hensikt med å spørre henne om dette. På denne måten kommer samtalen i gang og hun undrer seg over at en jøde vil spørre henne om en tjeneste! Slik begynner sjelesorgen som fører til denne kvinnens frelse.
Kapittel 5 i Daniels bok handler om hvordan Babels konge Belsasar ordner til en meget stor fest for sine tusen stormenn. Det flyter av vin under festen. Og i beruset tilstand befaler Belsasar at de skal ta fram gullkarene, som hans far Nebukadnesar hadde tatt fra tempelet i Jerusalem. Så drakk de alle vin fra de hellige karene og priste samtidig avgudene sine. En fullstendig respektløshet for himmelens Gud og det hellige.
Her på jorden kommer alltid et «deretter». Etter jordelivet kommer et deretter. Vi skal alle dømmes; det kommer et evig liv eller en evig død, salighet eller fortapelse. Hvordan det blir i evigheten, er det vanskelig for oss å forestille oss. Vi tenker jo alltid i tid. Der kommer nok aldri et «deretter».
Og likesom Moses opphøyet slangen i ørkenen, slik skal Menneskesønnen opphøyes, for at hver den som tror på ham, skal ha evig liv! For så har Gud elsket verden at han gav sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal fortapes, men ha evig liv. For Gud sendte ikke sin Sønn til verden for å dømme verden, men for at verden skulle bli frelst ved ham. Joh 3, 14 – 16. Det var Nikodemus som var den første som fikk høre dette budskapet fra Jesus. Et budskap som er det største som er blitt sagt til et menneske – og det var ikke bare for ham, men for alle, hvert eneste menneske, for verden. …
Herren er god mot den som venter på ham, mot den sjel som søker ham. Det er godt at en er stille og venter på Herrens frelse. Klag 3:25f Hva er ditt håp for framtiden? Kanskje håper du å bli et kjent menneske, som får lov til å utrette mye, også i det kristne arbeidet. Derfor har du det travelt. Du må jo vise omverdenen at du vil noe med livet ditt. Du har kanskje mange avtaler, og skal være med på både dette og hint. Kalenderen er kanskje fylt opp mange kvelder i uka. Eller kanskje har du det helt annerledes. Du er ensom. Ingen har bruk for deg. Kanskje er du arbeidsløs, fordi arbeidsplassen din måtte permittere ansatte. …
Herrens miskunn er det at det ikke er forbi med oss Les mer »
Jesus sier i Luk 12,58-59, at dersom en person har kommet i unåde hos en annen og derfor dras for retten, bør han gjøre seg umak med å bli forlikt med denne personen mens de er på vei til domstolen. For der vil han bli anklaget for det gale han har gjort, dømt skyldig og kastet i fengsel inntil han har betalt til siste øre. Du er på vei til en rettssak, dersom du ikke alt er blitt forlikt med Gud.
En lørdag formiddag ringte det på døren. Utenfor sto det to pent kledde fremmede, en mann og en kvinne. De var Jehovas vitner. Mannen spurte om hva jeg tenkte om framtiden for jorda vår. Ja, den er nok ikke så lys, sa jeg, den skal gå under. Men kan jeg få stille deg et spørsmål? Ja, det kunne jeg.
Kopirett © 2025