Slik starter en artikkel av den svenske misjonslederen Axel B. Svensson. Han spør hvorfor det åndelige livet er i ferd med å dø i kristenheten, ikke bare i de store og liberale kirkene, men også i de bekjennelsestro og konservative flokkene. Mange ser og klager over nøden og tror de kan gjøre bot gjennom ytre tiltak – nye former, ny organisering, mer innbydende lokaler mm. Slikt kan nok gi kortvarig økt møtesøkning, men snart er det enda færre en før.
I disse koronatider har jeg tenkt på en konkret sak som jeg har blitt minnet om å minne dere på. Koronasituasjonen har ikke medført forfølgelse av de troende i og for seg. Men vi var blitt tvunget inn i en situasjon hvor vi ikke kunne samles i de helliges samfunn som vanlig. Som kristne har vi med lett hjerte kunne lyde vår øvrighet i å følge de pålegg den har gitt oss for å få situasjonen under kontroll. Det har ikke vært noe problematisk i det. Men vi savnet sårt å være sammen i de helliges samfunn. I den situasjonen har jeg tenkt mye på følgende spørsmål: Hvordan vil du greie deg som kristen dersom du må stå helt alene …
«Våkn opp! Hvorfor sover du, Herre? Våkn opp, forkast oss ikke for evig tid!» (Salme 44:24) Det kan komme tider i livet hvor det kjennes som at Herren sover. Det kan skje gjennom ytre eller indre sykdom, gjennom vanskelige naboer eller slektninger, gjennom økonomiske bekymringer eller lignende. Da kommer så lett tanken for den anfektede sjelen: Herren ser meg ikke mer, han ser ikke min lidelse.
«Og Jesus trådte fram, talte til dem og sa: Meg er gitt all makt i himmel og på jord! Gå derfor ut og gjør alle folkeslag til disipler, i det dere døper dem til til Faderens og Sønnens og Den Hellige Ånds navn, og lærer dem å holde alt det jeg har befalt dere. Og se, jeg er med dere alle dager inntil verdens ende!» Matt 28:18-20
«For ennå er det bare en ganske liten stund igjen, så kommer han som komme skal, og han skal ikke dryge. Men den rettferdige av tro, skal leve. Og dersom han unndrar seg, har min sjel ikke behag i ham. Men vi er ikke blant dem som unndrar seg og går fortapt, vi er av dem som tror til sjelens frelse.» (Heb 10:37-39)
Mange mennesker frykter. Tar vi dagens hendelser i betraktning er det ikke så rart. Så mye skjer omkring oss, og vi blir både redde og engstelige. Hva er det neste som skal skje, eller rammer det meg eller min familie? For tiden er koronaviruset et samtaleemne for de fleste mennesker, og regjeringen vår har anbefalt forhåndsregler, som det anbefales sterkt å overholde.
«For eg veit kva tankar eg tenkjer om dykk, seier Herren. Det er fredstankar og ikkje tankar til ulukke. Eg vil gje dykk framtid og von» (Jer 29:11). Me lever i urolege tider. Nyheitene, som møter oss dagleg gjennom alle dei ulike mediekanalane, skapar lett frykt og angst i menneskehjarto. Det oppleves nok som grunnen sviktar under føtene for mange. Det som før var vesentleg, vert plutseleg heilt uvesentleg når det vert snakk om liv og død.
Juda-folket på profeten Jesajas tid trodde om seg selv at de stod Gud nær, men deres tilbedelse hadde mer og mer blitt et tomt ritual. De misbrukte den store nåden å få tilhøre Guds eiendomsfolk. De trøstet seg med at de jo hadde Abraham til far, samtidig som at mange av dem var uærlige og skjulte sine synder for Gud. De sa «Herren ser det ikke, Jakobs Gud gir ikke akt.» (Sal 94:7). Kong David, som var mannen etter Guds hjerte, sa dette til sin sønn Salomo, kort tid før han døde: «Herren ransaker alle hjerter og forstår alle menneskers tanker og råd.» (1Krøn 28,9) En fare i vår tid er å misbruke den store nåden å være døpt. Man …
Hva er det som er forferdelig? Vi tenker ofte at Det er forferdelig å bli rammet av en alvorlig sykdom Det er forferdelig å bli baksnakket og miste sitt gode navn og rykte Det er forferdelig å plutselig miste hele sin eiendom og sin gode økonomi Det er forferdelig å oppleve krig eller terror Men slik sier ikke Bibelen!
Vi er Adams barn. Det er forferdelig å være et Adams barn, for det betyr at vi er under forbannelse. Forbannet er den som ikke holder alt i denne lov, sier Moses. Vi er vredens barn fra fødselen av. Vi er dødens barn og vi bærer døden i oss.
Kopirett © 2025