Søk
Close this search box.
Søk

De som sviktet kallet

Det er ikke få som får lide under bevisstheten om at de en dag sviktet sin Frelser.Jeg har møtt mennesker som i sine unge dager sviktet et misjonskall de var overbevist om. Det kostet for mye å være lydig. Og så har de med årene måttet lære at det kom nok til å koste mer å være ulydig. Noen har sviktet andre kall. De kunne ikke tjene penger nok i den gjerning Gud hadde gitt dem. Eller de syntes ikke de ble store nok, folk aktet ikke nok på dem. Mer enn én som var kalt til å forkynne ordet om Jesus i vårt land, har sviktet her. Enten på grunn av timelige bekymringer eller av trang til å ha …

De som sviktet kallet Les mer »

Rikere liv i Gud

Friedrich Wilhelm Krummacher skrev en gang til sine kristne venner et brev som nok kan ha en sørgelig aktualitet også for mange av oss: «Jeg kjenner mange blant dere som har grepet de viktigste stykker av vår evangeliske lære og med letthet anfører de beste bibelsteder og har et forråd av oppmuntrende trøsteord, av vakre sanger og salmevers. Men etter et år treffer man dem igjen, og de er fremdeles de samme. Etter et par år besøker man dem atter, og man merker ennå ikke den ringeste endring hos dem. Med tiden blir de mere likt et tre laget av menneskehender enn et som står ute i naturen og vokser. Ingen nye grener er kommet fram, og intet løv er …

Rikere liv i Gud Les mer »

Kom meg i hu i dit rike!

«En av ugjerningsmennene som hang der, spottet ham og sa: Er ikke du Messias? Frels deg selv og oss! Men den andre tok til orde og irettesatte ham og sa: Frykter du ikke engang for Gud, du som er under den samme dom? Og vi med rette, for vi får det som vi fortjener etter våre gjerninger. Men han har ikke gjort noe galt. Og han sa: Jesus, kom meg i hu når du kommer i ditt rike. Og han sa til ham: Sannelig sier jeg deg: I dag skal du være med meg i Paradis!»Luk 23:39-43 Det er merkelig med troen. Jesu disipler trodde, men de kunne ikke se lenger enn til korset. Troen stanset der. Etter korset var …

Kom meg i hu i dit rike! Les mer »

Kom hit til meg!

Kom hit til meg med alt ditt strev, med byrden som du bærer. Da skal du få mitt gavebrev og alt din sjel begjærer. Ditt åk jeg tar i mitt forvar, og snart du nåden lærer. En blind du er, som ei kan se at jeg har gjort alt ferdig! Og du skal selv få være med når du i meg er verdig. Kledd i min drakt, i frelsens prakt, i meg, du er rettferdig!   En hjelpeløs du er, og lam i begge dine føtter. Kom hit til meg med all din skam, på veien jeg deg støtter. Hver den som tror på mine ord, han skyter dype røtter. Ditt liv er fullt av uvisshet, spedalskhet er din ære. …

Kom hit til meg! Les mer »

Han sto opp igjen

Jeg sto utenfor et vindu, fortalte en troende mann, og så på et bilde som var utstilt der – av den korsfestede frelser. Som jeg sto slik kom en gutt og stilte seg ved siden av meg. Han lot til å være svært interessert i bildet. Derfor spurte jeg ham: «Vet du hvem det er?» «Ja, det er vår frelser», lød svaret hurtig mens han så på meg med et blikk som om han trodde at jeg ikke visste det. Gutten fortsatte: «Det der er de romerske soldatene, og den damen der som gråter, det er hans mor». Om litt tilføyde han: «De drepte ham! Ja, det gjorde de». Jeg så på den lille gutten, som var svært alvorlig, og …

Han sto opp igjen Les mer »

Nesten, men tapt!

For ei tid attende kom eg til å høyre på eit radioprogram. Det vart referert frå ei hending med det tyske luftskipet «Hindenburg», det største luftfartøyet som nokon gong har vore laga. Det var heile 245 meter langt og hadde ei topphastigheit på 135 kilometer i timen. Den 6. mai 1937, etter kryssing av Atlanteren, tok luftskipet «Hindenburg» fyr då det skulle festast til fortøyningsmasta ved Lakehurst Naval Air Station i New Jersey i USA. Flammene starta ved akterenden og i løpet av 37 sekund var luftskipet overtent. Av dei 97 personene om bord, døydde 35. Denne hendinga har kome til meg fleire gonger etter at eg høyrde om den. Dei var så nære målet, men likevel var det mange …

Nesten, men tapt! Les mer »

Lova og evangeliet

Begge deler må me lata virka med si fulle kraft og virkning. Når det står «du skal» og «du skal ikkje», er det lova si tale. Ho dømmer oss sønder og sammen, me lyt berre erkjenna at me kjem til kort med vårt syndige «eg». Dette er lova si gjerning: ho skal gjera det slik at me verkeleg får bruk for det Jesus har gjort. Heile Jesu liv har Herren gitt oss. Men i oss sjølve er me fortapte. Som det står i Galatarbrevet (3:22): «Men Skrifta har inneslutta alt under synd, for at dei som trur, ved tru på Jesus Kristus skulle få det som var lova». «Men lova kom til så fallet skulle verta stort. Men der synda …

Lova og evangeliet Les mer »

Jesus – en annerledes konge

«Men dette skjedde for at det skulle bli oppfylt som var sagt ved profeten: Si til Sions datter: Se, din konge kommer til deg, saktmodig, ridende på et esel – på trelldyrets fole. Disiplene gikk da av sted og gjorde som Jesus hadde pålagt dem. De hentet eslet og folen, og la kappene sine på dem, og han satte seg på dem. Mange i den store folkemengden bredte kappene sine ut på veien, andre hogg grener av trærne og strødde på veien. Folkemengden som gikk foran og de som fulgte etter, ropte og sa: Hosianna, Davids sønn! Velsignet være han som kommer i Herrens navn! Hosianna i det høyeste!»Mat 21:4-9 Jesus lar seg hylle som konge. Det folket ikke visste, …

Jesus – en annerledes konge Les mer »

Vårt skyldbrev

«Og likesom det er menneskenes lodd én gang å dø, og deretter dom, så skal og Kristus, etter å være ofret én gang for å bortta manges synder, annen gang bli åpenbaret, ikke for syndens skyld, men til frelse for dem som venter ham.»Heb 9:27-28 Det er menneskets lodd en gang å dø, og deretter dom. Livet kan bli kort eller langt, rikt eller fattig, fylt med glede eller sorg. Det er så forskjellig. Men én ting er helt likt. En dag tar livet her på jorden slutt. Derfor formaner Skriften oss: «Lær oss å telle våre dager, så vi kan få visdom i hjertet!» (Sal 90:12). Vi mennesker vil helst skyve enhver tanke på døden bort, og enda mer …

Vårt skyldbrev Les mer »

Mer enn helbredelse

Samtale med Ingeborg Haakonsen Feriestedet Haishan ble som et lite paradis for misjonærene i Kina. For barna, om mulig, enda mer vidunderlig enn for de voksne. «Tenk å få komme ut på reise, få komme til Haishan. Det var som når en slipper ut kalvene om våren» (Arne Tiltnes, misjonær i Kina). Her på Haishan hadde Ingeborg Haakonsen en av sine store opplevelser: Det var ikke i ferien. Misjonærene Mathilde og Martin Andestad matte reise opp, for fru Andestad var meget syk. Legen hadde sagt at jordbær kunne virke legende. Det vokste ville jordbær på fjellet, og de dro dit. Snart kom det bud om jeg kunne komme opp, for fruen var svært dårlig. Jeg red da opp om natten …

Mer enn helbredelse Les mer »