Søk
Close this search box.
Søk

Av tro – til tro

«For jeg skammer meg ikke ved evangeliet, for det er en Guds kraft til frelse for hver den som tror, både for jøde først og så for greker. For i det åpenbares Guds rettferdighet av tro til tro. Som det står skrevet: Den rettferdige av tro skal leve.» Rom 1:16-17 I evangeliet åpenbarer Gud sitt evige frelsesråd, at den som ser Sønnen og tror på ham, skal leve. Guds ord taler om en frelse som er skjedd, utenfor oss. Det er Jesus. Han levde det liv du skulle ha levd og døde den død du hadde fortjent. I tro på ham har vi syndenes forlatelse og en fullkommen rettferdighet. Han tok vår plass for at vi kunne få hans! Guds …

Av tro – til tro Les mer »

Hjem fra Kina (II)

Toget fortsatte videre mot vest. Misjonærgravene utenfor Chalantun forsvant i det fjerne. Den strabasiøse reisen var begynt for alvor. Flere ganger ble godsvognene som de norske misjonærene befant seg i, penset inn på et sidespor. Det ble mye venting. Papirer måtte ordnes underveis. De passerte Bokotu – uten mulighet for å ta avskjed med den kristne menigheten der. Der visste de selvsagt ingen ting om at deres venner var på vei mot Norge i to godsvogner! Det bar videre innover slettene mot byen Hailar, som japanerne hadde bygd opp, og som var en av de siste «utpostene» misjonærene hadde rukket å nå fram til med evangeliet. Krigens herjinger preget nå byen, som var nesten ødelagt. «De første fem døgnene på …

Hjem fra Kina (II) Les mer »

Den sanne omvendelse

«Har da altså det som er godt, voldt meg døden? Langt derifra! Men synden gjorde det, for at den skulle vise seg som synd, ved at den benyttet det som er godt til å føre død over meg. Ved budet skulle synden bli overmåte syndig.» Rom 7:13 En sann omvendelse forutsetter en gjennomgripende virkning av loven i hjertet. Denne virkning er så nødvendig at uten den er alt åndelig strev forgjeves. All tro, alt gudfryktig vesen, ja Kristus selv og hans gjerning, blir nytteløs uten den. Den som bare kjenner synden i tanker, ord og gjerninger og bare ser på den og arbeider og strider med den, når ikke fram til annet enn en avstumpet hykleromvendelse. Får ikke Gud legge …

Den sanne omvendelse Les mer »

Vil vi ha vekkjing?

I Guds lysOm vi vil ha vekkjing? Eit merkeleg spørsmål, kanskje. Det er vel ikkje mange kristne forsamlingar eller enkeltkristne som ikkje ber om at Herren må senda vekkjing. Då tenkjer vi gjerne at dette er noko som gjeld dei ufrelste. Det er det, men vekkjing er noko meir, noko som grip inn i ditt og mitt liv. Sann vekkjing er å koma inn i Guds lys med sitt liv. Då profeten Daniel kom inn i dette lyset, bad han mellom anna slik: «Vi har synda og bore oss ille åt, vore gudlause og trassige. Vi har vike av frå boda dine og lovene dine» (Dan 9:5). Så kan vi overføra det til oss:«Vi har synda…». «Vi», det er først …

Vil vi ha vekkjing? Les mer »

Skaperordningen

Guds skaperverk er preget av orden og struktur. Lys og mørke, dag og natt, sol og måne, luft og vann osv. Alt har sin bestemte plass, funksjon og hensikt. Slik fisken er bestemt til å leve i havet og fuglen i luften, slik er mennesket bestemt til å leve i pakt med Guds ordninger for menneskelivet. Alt annet er «mot naturen». Å sette seg ut over Guds skaperordninger er ikke bare til skade og ulykke, men det er også opprør mot Gud og nedkaller Guds vrede over menneskene: «Ve dem som kaller det onde godt og det gode ondt, som gjør mørke til lys og lys til mørke, som gjør bittert til søtt og søtt til bittert!» (Jes 5:20). Vår …

Skaperordningen Les mer »

Det ble morgen tredje dagen

«Og det ble aften, og det ble morgen, tredje dagen.» 1Mos 1:13Bibelen er en forunderlig bok! Den har en dyp sammenheng fra begynnelse til slutt. Hver enkelt skapelsesdag avsluttes med ordene: det ble aften, og det ble morgen. Det står også om tredje dagen, og den betyr noe særlig for hvert eneste Guds barn. Du kan ikke lese uttrykket uten å tenke på ham som oppsto på den tredje dag. Med ham ble det morgen – og hvilken morgen! Da sto frelses-solen opp for aldri mer å gå ned. Gud hjelper sine hellige, når morgenen bryter frem, og da kommer han først og fremst til dem med frelseshjelp. Den strøm og de bekker som gleder Guds by, utgår fra ham …

Det ble morgen tredje dagen Les mer »

Prinsessens diamanter

Den for lengst avdøde svenske prinsesse, Eugenie, var en varm kristen. Hun viste også i sitt liv at hun ville følge sin Herre og Konge. Sine kostbare smykker og diamanter solgte hun for å skaffe penger til et hjem for uhelbredelige syke. Hun besøkte ofte hjemmet for å hilse på de syke og tale med dem om sin Frelser. En kvinne som kom til hjemmet, var meget vanskelig, men den gode ånd som rådet i hjemmet, og den utmerkede pleie hun fikk, gjorde henne til et nytt menneske. Nå lå hun for døden. Prinsessen som nettopp var på besøk, kom bort til sengen hennes. Den syke så på prinsessen og sa: «Jeg takker Gud, for nå vet jeg at Jesu, …

Prinsessens diamanter Les mer »

Harmonien ble brutt

En berømt musiker var dirigent for et stort orkester. En dag holdt han på å innøve et vanskelig og krevende musikkstykke. Foruten orkesteret med de mange instrumenter assisterte et stort kor av sangere. Under øvelsen hendte det at en musiker som spilte en liten fløyte, tenkte: «I dette brus av toner er det ingen som hører meg. Det gjør verken fra eller til om jeg spiller» – og så holdt han opp. Men plutselig gjør dirigenten en bevegelse med hånden og stanser både sangen og orkesteret. «Hvor blir det av fløyten?» sa han og så seg om etter mannen som spilte den. Med sitt fine øre for musikk hørte den store kunstner øyeblikkelig at tonene fra den lille fløyten manglet. …

Harmonien ble brutt Les mer »

Se på himmelens fugler!

Martin Luther sa en gang: «Jeg har en læremester som jeg synes bedre om enn noen annen her på jorden.Det er min lille tamme bokfink. Hver dag legger jeg brødsmuler ut til den på vindusbrettet. Når den er sulten, hopper den ned på brettet og spiser seg god og mett. Etterpå flyr den opp i et tre like ved og triller og synger. Den vil på den måten takke og prise sin skaper. Om kvelden putter den det lille hodet sitt under vingen og sover trygt uten bekymring for morgendagen. Den er min læremester». Fra «300 fortellinger»av Mia Hallesby,Indremisjonsforlaget, 1946

Tid for bøn og bot

Slik var det i gamal tid. Ved store ulukker og i krisesituasjonar vart det tillyst bots- og bønegudstenester i kyrkjene våre. Den levande og heilage Gud var på ingen måte stilt på sidelina. Ingen våga å seia at ulukker som ramma folket var «meiningslause». Folket var visse på at Gud ville noko gjennom det som skjedde. Difor ropa dei til Herren i si naud. Det vonde vart eit kall til omvending og tru, eit kall til å spørja etter Guds vilje. Diverre høyrer vi lite eller ingenting frå leiarskapen i kyrkja om slikt i vår tid. Med tanke på kor alvorleg vi som folk har brote Guds bod og vilje i dei siste generasjonane, ville det visseleg vore rett å …

Tid for bøn og bot Les mer »