Frels meg fra travelheten
Herre, du skapte tiden og satte oss midt deri. Arbeidet gav du, og siden tid til å hvile i. Satan ei unte oss gleden ved rytmen i døgnets sang. Så oppfant han travelheten og satte dets hjul i gang! Å, hvor vi haster og jager. Hvorfor, vel ingen vet. Og våre timer og dager slukes av travelhet! Herren bød oss å vandre, hvor han har sin gjerning beredt. Hvor vi kan tjene hverandre – slukes av travelhet. Herre, den dreper gleden! Og hjertenes varme glød slokner i travelheten. Forgjeves ditt budskap lød! Lydt gjennom travelheten, lyder en stemme mildt: Glemmer du kjærligheten. Da er din tid forspilt. Frels meg fra travelheten. Den øder hver …