Søk
Close this search box.
Søk

Det daglige brød

Det daglige brødAv Hans-Henrik Brix De tre første bønnene i Fadervår er rettet mot utbredelsen av Guds rike og dets endelige seier ved Jesu komme til dom og frelse. Vi er ikke tilskuere, men deltakere i kampen mellom godt og ondt, mellom Gud og satan. Jesus, Guds Sønn, har på våre vegne beseiret både synden, døden og djevelen. Derfor skal også vi seire, hvis vi bruker åndelige våpen i kampen. Våre bønner setter himmelens krefter i bevegelse, og det er bare et spørsmål om tid, før det skal bli synlig for alle at Jesus er Herre. Gud skal selv i sin time skape nye himler og en ny jord, hvor rettferdighet bor. Som Guds barn har vi det beste i …

Det daglige brød Les mer »

Stjernen i Østen

Stjernen i ØstenAv Per Bergene Holm Gud i himmelen er historiens Herre, og han er den som styrer stjernene og planetene i sine baner, han er skapningens Herre. Nebukadnesar gjorde i sin tid profeten Daniel til herre over landskapet Babylon og til øverste leder for alle Babels vismenn, deriblant kaldeerne (Dan 2:48; 5:11). Gud ga også Daniel en rekke syner om hva som skulle skje, ikke minst om Messias og opprettelsen av Guds rike. Og det er all grunn til å tro at Daniel kunngjorde disse synene, ikke bare for sitt eget folk, men også for alle Babels vismenn. Stjernen ledet vise menn Blant disse hedenske vise tok man vare på det lyset Gud hadde gitt dem, om det var …

Stjernen i Østen Les mer »

En av de minste små

En av de minste småAv Ingrid Solvang Ingrid Solvang (1893–1968) hadde sine røtter i Bjerkrheim i Rogaland, men flyttet i 1914 til Nordre Høland i Akershus. Der ble hun bondekone, og mor til 11 barn, så det ble meget å stri og stelle med. Ofte, når de andre i huset hadde lagt seg, kunne hun lese mens hun strikket, eller skrive dikt og fortellinger. Mor trengte til trøst og oppmuntring – for hun var så ensom. Ensom som noen kunne bli, syntes hun selv, med sitt lille barn. For en stormfull vinterdag kom ikke far tilbake fra skogen. Et tre han skulle felle, falt over ham. Da folk kom til, lå han som livløs. I hast ble han kjørt til …

En av de minste små Les mer »

Vi måtte samles hemmelig om Ordet

Av Jan Ove Heggdal Lydia Augustobna Shtirbo er 56 år, og husker godt fra tiden de ble tvangsflyttet i 1949, etter krigen. Det var mange med tysk bakgrunn i samme situasjon. Lydia måtte sammen med sin familie, flytte til Kasakstan som nyfødt. Der bodde de frem til 1961 da de dro til Sibir. I 1973 kom hun til Moldova, og tilhører i dag forsamlingen i Kamenka. Hennes familie har luthersk bakgrunn. – Da vi bodde i Kasakstan hadde vi ikke lov til å samles til kristne møter. Vi måtte møtes i hemmelighet, og flyttet fra heim til heim for ikke å bli oppdaget av myndighetene. – Møtene bekjentgjorde vi muntlig med hverandre dagen i forveien, og vi var samlet i …

Vi måtte samles hemmelig om Ordet Les mer »

Når Jesus kjem inn

Når Jesus kjem innVitnemål av Kjell Farnes No skal eg fortelja korleis eg hadde det før eg vart frelst. Eg levde eit perfekt liv reint menneskeleg, og Jesus hadde eg ikkje bruk for. Men eg trudde på Gud. Jesus var derimot langt vekke. Eg vaks opp i ein kristen heim, og var på ein kristen ungdomsskule i to vintrar. Men det var akkurat som forkynninga prella av. Eg var fornøgd slik eg hadde det. Då eg var 19 år og heime på garden med våronna, heilt åleine, overarbeidde eg meg. Den sumaren vart eg sjuk. Den hausten eg fylte 20 år kom eg til Norheimsund. Det vart gjennombrotet for det åndelege livet mitt, for der kom eg sammen med nyfrelste …

Når Jesus kjem inn Les mer »

Hør og tro julebudskapet!

Hør og tro julebudskapet!Av Øivind Andersen «For et barn er oss født, en sønn er oss gitt, og herredømmet er på hans skulder, og han kalles under, rådgiver, veldig Gud, evig Far, fredsfyrste». (Jes 9:6) Et lite barn svøpt og liggende i en krybbe – det ser ikke storslagent ut i menneskers øyne. Men dette fikk hyrdene til tegn. De fulgte dette tegn og kom til barnet og hyllet det, fordi de trodde på det budskap som kom fra himmelen. Dette budskap gjorde levende for dem hva de hadde lest i Det gamle testamente om ham som skulle komme. Det gjelder nå at det får gjøre det samme for oss. Dette uanselige lille barnet er gitt av Gud. Han er …

Hør og tro julebudskapet! Les mer »

Heim til Far

Heim til FarAv Kristian Fagerli Fra en tale Kristian Fagerli holdt på ungdomsleiren i Trøndelag sist vinter. Tilrettelagt for skriftlig form av Dag Rune Lid. «Men i samme grad som dere har del i Kristi lidelser, skal dere glede dere, for at dere også kan juble i glede når hans herlighet blir åpenbart.» 1Pet 4:13 Jesus gikk til himmelen, og dit vil han også ha sin brud. Vi skal få følge i hans fotspor også dit. Sangeren sier: «Kristen sjel, se kronen venter, etter striden her på jord. Kristus kommer og han henter, de som kjemper og som tror. Derfor glad frimodig vær, snart du gylne kronen bær.» Heimlengsel Vi trivdes godt i Tanzania, og mange ganger kan jeg lengte …

Heim til Far Les mer »

At de må bli frelst

At de må bli frelstAv Ingar Gangås Da Paulus hadde hatt det himmelske syn utenfor Damaskus, ble han aldri mer den samme. Møtet med Jesus til frelse fikk betydning for livskursen videre. Fra da av lå det som en hellig brann på hans hjerte at alle måtte få høre evangeliet. Han arbeidet seint og tidlig. Det ble nattevåk, motstand og fengsel. Men Gud hadde åpnet en dør for evangeliet. Han vitnet for jøder og hedninger, konger og myndigheter. Overfor kong Agrippa sa han: «Derfor, kong Agrippa, ble jeg ikke ulydig mot det himmelske syn.» Det var Kristi kjærlighet som drev ham. Ropet fra Makedonia, «Kom over og hjelp oss!» står fremdeles ved lag. Misjonsbefalingen om å gå ut i all …

At de må bli frelst Les mer »

Kallet fra Moldova

Kallet fra MoldovaAv Jan Ove Heggdal Vi har bedt Jan Ove Heggdal, kontaktpersonen for misjonsarbeidet som Lekmannsmisjonen støtter i Moldova, om å fortelle litt om dette arbeidet. Det vil bli en del informasjon om land, misjonsarbeid, vitnesbyrd, m.m. I dette nummeret blir det en del faktaopplysninger. Det er et ønske at flere kan få nød for forkynnelse og misjon i Moldova. Vil du være med å bære

Rosen mellom torner

Rosen mellom tornerFra en roman om Hans Adolph Brorson Det var blitt stille i bispegården. Barna var voksne og reist ut. Det var bare de to barna som Brorson og Johanne hadde sammen som var heime. (…) Han savnet nok de andre barna, men på den annen side var det godt de var borte. For han trengte mer ro enn før. Han var ikke den samme lenger, men han hadde like mange visitaser som før. I den seinere tid hadde Johanne vært med. Det var godt å ha henne å snakke med på turene. Lenge kunne de sitte tause. Men hun var straks våken, dersom han ville tale. Men hun likte ikke at han talte så mye om døden. «Det …

Rosen mellom torner Les mer »