«Troen kan være svak. En far og mor har sitt svake barn kjært. Gud elsker også barnet med den svake tro. Denne tro henger fast ved Kristus, og for hans skyld er Gud oss nådig og gir oss i Kristus alle skatter til liv og salighet.» Johann Arndt
Til evig tid, Herre, står ditt ord fast Årsmelding frå Landsstyret for arbeidsåret 2004/2005 Det siste året har på mange vis vore uroleg for vår verd. Jordskjelv, tsunami, krig, epidemiar, terror, forfølging – «føderiene» aukar på. Då Jesus talte med sine om det som skulle skje i denne siste tid, sa han at dei ikkje skulle la seg skremma. «Når dette tek til å henda, då rett dykk opp og lyft hovudet! For det lir mot utløysinga dykkar» (Luk 21:28). Forløysinga er nær! Snart gryr ævemorgonen for Guds folk, og då skal den truande vere berga for evig! Alt i denne verda skal forgå, men Ordet står fast til evig tid! Guds folk skal få setje si lit til han …
Rosen mellom torner Utdrag fra en roman om Hans Adolph Brorson Heime hos Brorson var det sjelden ro, i alle fall ikke før langt på kveld. Barneflokken var vokset fort. Foruten Nikolai og Broder hadde de nå Margrethe, Hermann, Katrine og vesle Hans Adolph. Ingen av dem kunne en kalle stillferdige barn. Denne uroen tok hardt på moren som arbeidet seint og tidlig. Men Brorson tok seg ikke nær av det. Han mente det var et tegn på sykdom hvis et barn ikke larmet. Når han satt og arbeidet, hørte han det ikke uten han ble gjort oppmerksom på det. Stundom kom Katrine inn og sa at han måtte skjenne på dem, for nå orket hun det ikke lenger. Men …
Overgitt til Herrens ord Av Per Bergene Holm Som en innledning til årets årsmelding, vil vi sitere fra Hugo Odeberg, sakset fra en betraktning til Matt 10:16-22 i bladet Erevna, 1949: «Jo ektere og renere kristendommen er, desto sikrere er det at den skal være forhatt. Dette er en sannhet som Jesus i følge evangeliene har innskjerpet fra begynnelsen til slutten av sin virksomhet. Det framstilles som en av de store hovedfristelsene å forsøke å frambringe en annen situasjon. Å vinne terreng gjennom ytre makt, innflytelse og anseelse er en satanisk tanke. Evangeliet må alltid være foraktet og totalt maktesløst. Det skal ikke ha annen makt enn å frelse og omskape den som tar i mot det. Og evangeliets makt …
Se på Jesus! Av Per Bergene Holm Heb 12:1-2. Det er mange ærlige og kjempende kristne som opplever at de stadig lider nederlag i kampen mot synden. De ber om seier og tar seg sammen, men gjør igjen og igjen den erfaring at synden vinner seier over dem. De frykter at hele deres kristendom derfor bare er hykleri. Det er en farlig stilling å være i. En står i fare for å gi opp kampen i mot synden og kjødet og gi seg synden i vold eller slå seg til ro i sin stilling og unnskylde sin synd og ufarliggjøre den med en eller annen overfladisk trøst til Guds nåde. Da har en også begynt på en vei som sakte, …
Med glede skal dere dra ut Av Jan Ove Heggdal Et nytt misjonsår er omme, og tiden for Jesu gjenkomst er nærmere. Tegnene i Guds Ord viser oss at vi er i sluttfasen på dette jorderiket, og at Jesus skal hente sine. Det er derfor en nød for oss at alle må få høre Livets Ord mens det ennå er nådetid. Det er denne «forlikelsens tjeneste» vi får stå i gjennom arbeidet i Moldova. I dette arbeidet får vi som misjonsfolk være med gjennom bønn, offer, og i praktiske oppgaver. Indre- og ytremisjonsarbeidet henger sammen. Og vi er avhengige av at Gud bøyer våre hjerter, og at han selv åpenbarer seg, så Jesus blir vårt liv. Vi trenger vekkelse i …
Utdrag fra årsmelding om misjonsarbeidet i Moldova 2004/2005 Les mer »
Fødsels-veene Av Gunnar Nilsson Katastrofene er tegn i tiden Vi har i det siste opplevd katastrofer på nært og fjernt hold; jordskjelv, flodbølger og storm. Hvordan skal vi se på katastrofene? Ja, det første vi skal si, er at de ikke skjer på slump. Det fins ingen tilfeldigheter. Men vi må være bevisste på hvilken tid vi lever i. Vi må tenke på at vi lever i den siste tid. Tegnene tyder på det. Avslutningen nærmer seg, og da skal fødsels-veene gå over jorden. Den siste tid er også på en særlig måte dommens tid. Bibelen taler på mange steder om katastrofer, jordskjelv, sverd, villdyr og storm. «Fra Herren, hærskarenes Gud, skal det komme en hjemsøkelse med larm og brak …
Torsdag 23. juni ble Reidar Linkjendal ført til den siste hvile fra Sannidal kirke. Han var født i 1923, og fikk i barneårene leve et fortrolig liv med Gud. I konfirmasjonsalderen kom han bort fra Herren. Vinteren 1944/45 gikk det en vekkelse i Sannidal, og da begynte han igjen å gå på møter. En kveld gav han til kjenne at han ønsket å bli en kristen. Likevel ble det mange vanskelige år, for han hadde ennå ikke møtt Jesus som frelser og forsoner. Kristenlivet ble et strev. På slutten av 50 tallet begynte han å lese C. O. Rosenius sine skrifter. Han erfarte da å miste alt han hadde satt sin lit til som kristen, men nå fikk han også …
Hvor Gud meg fører, går jeg glad (midifil) Hvor Gud meg fører, går jeg glad,Han, ikke jeg skal råde; Jeg alle tider kaller hva Min Gud meg sender, nåde. Han fører meg dog like hjem, Så går jeg alltid trøstig frem Og på hans hjerte liter. Hvor Gud meg fører, vil jeg trygt Hans trofasthet bekjenne Og gå med takk og uten frykt Den trange vei til ende. Hans aller beste vilje skje! På den alene vil jeg se I livet og i døden. Hvor Gud meg fører, vil jeg meg Ham ganske overgive, Og synes underlig min vei, Han holder meg i live. Han meg i Kristus frikjøpt har,Fra moders liv han ømt meg bar, Jeg er ei mer …
Det er ingen ting som står så fast som det kristne håp. Det har sitt feste i Guds Ord. Om alt annet rakner, står håpet om en himmel tilbake i den gjenfødte kristne sitt sinn. Da Jesus døde og oppstod, åpnet han døren inn til himmelen for hver synder som har funnet sin frelse i Jesus Kristus. Det kristne håp har ikke sitt feste i noe som mennesket har gjort i stand. Alt på denne jord skal forgå, men det kristne håp er evig. Det er noe som Gud har gjort i stand. Det er hans verk. Tenk, vi skal få leve i håpet om en himmel. Om at en gang skal det forgjengelige ikles uforgjengelighet. Tenk, det finnes en …
Kopirett © 2025