«Josva ga da folkets tilsynsmenn denne befalingen: Gå gjennom leiren og si til folket: Gjør i stand reisekost! For om tre dager skal dere gå over Jordan her, for å gå og innta det landet som Herren deres Gud har gitt dere til eiendom.» (Jos 1:10f)
Tidleg på sommaren var eg ein tur opp i lia der eg bur, og eg kom over ei stor og høg bjørk som hadde rotvelta. Stormen hadde herja. Med seg i fallet hadde den også teke fleire mindre trær. Eg tykte det var vemodig å sjå. Eit så stort og fint tre, og så hadde det enda slik. No gjekk det mot død.
Spørsmålet kom til å stå så levende for meg for noen år siden. Anledningen til det var en preken her i Danmark, hvor det ble talt veldig klart om det store og levende håpet som en kristen eier ved troen på Jesus. Og jeg tror at dette budskapet vekket glede hos de fleste av tilhørerne.
For det er hans verk at dere er i Kristus Jesus, han som for oss er blitt visdom fra Gud, rettferdighet og helliggjørelse og forløsning. 1 Kor 1:30
«Det lir med natten, det stunder til dag. La oss derfor avlegge mørkets gjerninger, men iføre oss LYSETS VÅPEN.» Rom 13:12
Overskriften er en setning som brente seg fast under høstens tur til misjonsarbeidet i Peru og Bolivia. Ja, det er oppgaver og gjøremål som tar krefter og overskudd både fysisk og psykisk, men det er allikevel først og fremst et kall, ikke bare et arbeid!
Luk 18:38 «Og han ropte og sa: Jesus, du Davids sønn, miskunn deg over meg!» Jesu lidelse og død i Jerusalem nærmer seg og på veien dit går han for siste gang gjennom Jeriko. Det var det nok ingen mennesker som tenkte på, men slik var Guds plan og vilje med Jesus. Han kom ikke gående der flere ganger. Derfor var det, uten at de viste det, en siste mulighet for folket i Jeriko.
Kopirett © 2025
