Menneskets historie er kulturhistorie. Vi fikk i oppdrag av Gud å råde over jorden og legge den under oss. Der ligger en side av det menneskelige kulturoppdrag. Ganske snart falt mennesket i synd, og det kom også til å prege kulturlivet i videste forstand.
Rytme Det grunnleggende element i all musikk, som i alt liv, er rytme. Men rytmen kan være naturlig og i tråd med det normale og sunne i skaperverket, eller den kan bryte med dette.
Da David andre gang skulle føre arken opp til Jerusalem, spurte han Gud nøye om hvordan han skulle gjøre det. Og Gud ga en forskrift for musikken gjennom David, profeten Natan og seeren Gad (2 Krøn 29:25).
Gud handlet med hele verden som én slekt og ett folk fram til Babels tårn. Da var det intet utvalgt folk, for alle var ett folk. Menneskenes hovmod og tro på at bare de sto sammen og var ett så skulle ingenting være umulig for dem, var i ferd med å føre menneskeslekten inn i et totalt frafall fra Gud, uten behov for frelse og forløsning.
«Hvis ikke hvetekornet faller i jorden og dør, blir det bare det ene kornet. Men hvis det dør, bærer det mye frukt.» ( Joh 12:24) Jesus kunne ikke frelse oss uten at han døde. Som et hvetekorn måtte han legges i jorden og dø, for han måtte sone våre synder, bære Guds vredes dom i vårt sted. Men i seg selv hadde Jesus rett til liv i kraft av sin egen hellighet og renhet etter Guds lov. Som et livskraftig såkorn brøt han derfor opp av jordens skjød. Døden kunne ikke holde ham, dens makt ble brutt når synden ble sonet. Og i kraft av sin rettferdighet og livsrett ble Jesus opphav til evig liv, ikke bare for seg selv, …
Påskebudskapet vil ha en sentral plass i dette nummeret, men det vil også bli plass til noen aktuelle artikler om Israel. Situasjonen i Israel de siste månedene gir grunn til å akte på Israels plass i Guds frelseshusholdning. Gud har utvalgt Israel til tjener for å åpenbare og fullbyrde sitt evige råd til frelse for alle jordens slekter. I Jesus Kristus fullbyrdes Guds råd, men det betyr ikke at Israel har utspilt sin rolle som Herrens tjener.
I og med at løftene om velsignelse og utvelgelsen til å være Herrens Sønn og Herrens tjener bare var forbilledlig og siktet på Messias, hva så med Israel som Guds utvalgte folk? Har Israel utspilt sin rolle? Til det svarer Skriften et tindrende klart NEI! (Rom 11:1). Hele Israel skal bli frelst (Rom 11:26). Og Israel er fortsatt Guds utvalgte folk og tjener. Og den tjeneste Gud kalte det til er enda ikke fullendt. Gud har fortsatt sin særlige plan med dette folket, det skal fortsatt være Herrens tjener til å åpenbare frelsen og bringe velsignelse til alle folk. GT har en rekke løfter knyttet til Israels fremtid, om hvordan lov og lys skal gå ut fra Sion, fra Jerusalem. …
Jesus slutter sine verop over fariseerne og de skriftlærde (Matt 23) med å istemme en klagesang over Jerusalem. Jerusalems motstand mot Jesus føyer seg inn i rekken av motstand og drap på Guds profeter gjennom hele det gamle testamente. Jesus forutsier at tempelet skal bli liggende øde og at jødefolket ikke skal se sin Messias før det sier: Velsignet være ham som kommer i Herrens navn!
Når Skriften taler om Guds frelsesvilje og frelsesgjerning, står det igjen og igjen: Alle. Verden. Gud vil at alle skal bli frelst (1Tim 2:4). Så har Gud elsket verden (Joh 3:16). Se der Guds lam som bærer verdens synd (Joh 1:29).
Jesus sier i sin yppersteprestelige bønn at det evige liv er at «de kjenner deg, den eneste sanne Gud, og ham du utsendte, Jesus Kristus.» (Joh 17:3)
Kopirett © 2025