Per Bergene Holm

Sak 3:1-10 Sakarja var profet i tiden etter at de første jødene hadde vendt tilbake til Jerusalem og Juda fra fangenskapet i Babel. Serubabel hadde et par tiår tidligere ført 50 000 jøder tilbake. Nå vender Herren seg gjennom profeten til de hjemvendte med formaning om at de ikke må gjøre som deres forfedre, som måtte smake Herrens vredesdom. Vi skulle kanskje tro at når de nå hadde fått vende tilbake, så var det tid for glede og lovsang. Og det var det nok, men det er som vi synger i salmen: Hjelp at jeg fra synden trederog meg alltid varsom glederved min salighet og fred!Kjøpt jeg ble, ditt navn skje ære!Dyrekjøpt – å, la det værevarsel for meg hvert …

Veien til Moria (6) Les mer »

3Mos 16 – Den store forsoningsdagenVi så ved påskelammet hvilken veldig betydning blodet hadde. Det var det viktigste av alt, å være bak blodets vern og beskyttelse. Mens påskelammet fokuserer på hvor viktig blodet er for den troende, så fokuserer ofringen på den store forsoningsdagen hva blodet virker hos Gud. Gud er en hellig og nidkjær Gud. Han kan ikke tilgi synden uten at den først har fått sin straff. Synden kan ikke være ustraffet. Og syndens straff eller lønn er døden (Rom 6:23). Derfor er det slik i den verden vi lever i, at der hvor det er synd, der er det blod, der er det dom og død. Det fikk også Israel på en særlig måte erfare, som …

Veien til Moria (5) Les mer »

«Tal til hele Israels menighet og si: På den tiende dag i denne måneden skal hver husfar ta seg ut et lam, ett lam for hvert hus. Men dersom en husstand er for liten til et lam, da skal han og hans nærmeste nabo ta et lam sammen etter tallet på deres husfolk. Etter det hver eter, skal dere regne folk på et lam. Det skal være et lam uten lyte, av hannkjønn, årsgammelt. Et lam eller et kje kan dere ta. Dere skal ta vare på det til den fjortende dag i denne måneden. Da skal hele Israels samlede menighet slakte det mellom de to aftenstunder. Så skal de ta av blodet og stryke på begge dørstolpene og på …

Veien til Moria (4) Les mer »

OfferlammetVi har nevnt tidligere at Adam og Eva ikke hadde noen Bibel. Det hadde heller ikke Abraham og hans etterkommere. Og selv etter Mose tid, når Gud lar Moses skrive ned sitt ord, tok det lang tid før folket selv kunne lese og omgås Guds ord jevnlig. Derfor måtte Gud tale til dem gjennom anskuelige handlinger, seremonier, gudstjenester og høytider. Det var folkets Bibel. Vi kan undre oss over alle disse ofringene, ritualene, underlig detaljerte forskriftene osv. Og vi reagerer kanskje til og med og synes det er en veldig utvendig gudstjeneste. Men dette er ikke gjerninger folket skal gjøre, det er Guds åpenbaring av sin frelse. Det er forkynnelse. Det er som vi leser om nattverden i 1Kor 11: …

Veien til Moria (3) Les mer »

Dette er andre del av artikkelserien som vil komme i bladet framover. Første del, stod i forrige nummer. Red. 1Mos 4:1-26Vi har hørt om syndefallet og Guds løfte på syndefallets dag, og hvordan Gud lot et uskyldig dyr dø for å kle mennesket og skjule dets nakenhets skam. Gud hadde gitt Adam og Eva et veldig løfte. Kvinnens avkom, hennes sønn, skulle knuse slangens hode. Syndefallet hadde ført mennesket inn under den ondes makt, men kvinnens avkom skulle gjøre ende på djevelens gjerninger og løse mennesket ut igjen. Og vi har hørt hvilket syn på sin hustru Adam nå fikk. Han kalte henne Eva (Liv), for hun var etter Guds ord og løfte mor til alt levende på jorden. Gjennom …

Veien til Moria (2) Les mer »

De troendes forhold til statskirken og frikirkeneDen ytre kirkeorganisasjon er ikke identisk med kirken, men er kun en menneskelig størrelse, som et stillas i forhold til selve byggverket (Guds rike). Ludvig Hope anbefalte de troende å bli i statskirken fordi den ga en stor plattform, var et stort stillas, for å nå det norske folk. Den kristendomsformidling som statskirken ga gjennom alle sine kontaktpunkter med folket var noe positivt, til tross for alle sine mangler. Selve statskirkeordningen førte også med seg at folkeskolen var forpliktet til å gi en viss kristendomsopplæring til barna. Dette var positivt. Disse positive begrunnelsene for statskirkemedlemskapet og statskirkeordningen er på mange måter borte i våre dager. Den kristendomsformidling som statskirken og skolen formidler er ikke …

Ludvig Hopes kirkesyn Les mer »

Skriften sier at Guds Sønn er utvalgt fra evighet av til å bli vår frelser. Før verdens grunnvoll ble lagt, fattet Gud sitt evige råd om menneskets frelse. Frelsen er altså ikke en nødløsning, men det har vært Guds råd fra første stund av. Vi kan jo undre oss over Guds råd, at han skapte menneskene slik at de kunne falle – ja, at han visste at de kom til å falle fra ham, og likevel skapte dem. Men la oss gjøre et tankeeksperiment. Tenk om Gud hadde skapt menneskene slik at de ikke kunne falle, skapt dem som styrte roboter som programmessig lovet og priste Gud og lød ham i ett og alt. Tror du Gud ville gledet seg …

Veien til Moria (1) Les mer »