Per Bergene Holm

Utviklingen i Den norske Kirke er tragisk. Hva gjør vi nå? Slik er det mange som spør. Da kan det være på sin plass først å spørre hva kirken er. Jeg tror på Den Hellige Ånd, én hellig, allmenn kirke. Slik bekjenner vi. Kirken er noe vi tror. Vi tror at det finnes én kirke, ett samfunn av hellige, virket av Den Hellige Ånd. Kirken er ingen menneskelig organisasjon, men en åndelig organisme, bestående av levende, personlige lemmer. Det er bare én kirke, slik det er bare «én Herre, én tro og én dåp, én Gud og alles Far» (Ef 4:5-6). Men hva da med alle de ulike kirkesamfunnene og kristelige organisasjonene? Det er menneskelige innretninger og ikke det samme …

Hva er kirken? Les mer »

Den åndelige gudstjenesteÅ være prest i bibelsk betydning (hierevs) er å være offerprest. Vårt ord prest (presbyteros) betyr egentlig eldste og sikter til noe ganske annet. Den som er prest må ha noe å bære fram for Gud, noe som skal ofres. De troende er et hellig presteskap til å bære fram åndelige offer (1Pet 2:5). Hva er det så vi som prester skal bære fram og ofre? Oss selv, våre legemer, sier Guds ord (Rom 12:1). Vårt offer er ikke til soning av verdens synd, det offeret er brakt av Jesus Kristus en gang for alle, da han ofret seg selv for oss på Golgata kors. Men vårt alter- og offertjeneste i hverdagen har likevel betydning for verden. Vi …

Den nye pakts tempel og prestetjeneste (2) Les mer »

Den gamle pakts åpenbaring – tabernakletSentrum i Guds åpenbaring til frelse var gudstjenesten i tabernaklet, og senere tempelet. Der tok Gud selv bolig, der åpenbarte han sitt råd og sin herlighet, midt i folket. Ved innvielsen av tabernaklet kan vi lese at skyen som fulgte israelsfolket la seg over og dekket tabernaklet, og Herrens herlighet fylte tabernaklet (2Mos 40:34ff). Det samme gjentok seg ved innvielsen av tempelet (1Kong 8:10; 2Krøn 7:1ff). Hele gudstjenesten og gudslivet sentrerer om Guds herlighets bolig i Israel. Hvorfor? Jo, for her møtte den troende Gud selv i hans åpenbaring. Noe annet sted hadde han ikke til møte med Gud og kjennskap til ham. Derfor måtte alle til Israel, til Jerusalem, for å lære Gud å …

Den nye pakts tempel og prestetjeneste Les mer »

Da menighetsrådsloven ble vedtatt i 1920, var det mange gode, troende prester. Likevel mante både Ole Hallesby og Ludvig Hope det troende lekfolk til å boikotte menighetsrådene. «Brødre, bruk ikke deres kraft på å organisere statskirken, den lar seg ikke organisere. Men bruk deres tro, bønn og forsakelse til som Guds folk å få vår hele rett i statskirken: Vår bibel, vårt nattverdbord og vår dåp» (Hope). Hope gledet seg over kirkens betydning som folkeoppdrager, men det troende lekfolk hadde en annen arena: vennesamfunnet på bedehuset. Den lokale kirke sto og falt med presten, som snart var god, snart av et annet kaliber. I stedet for at det troende lekfolk ville kunne prege kirkens utvikling, ville kirkens utvikling komme til …

Hva med lekmannslinjen? Les mer »

Utdrag fra årsmeldingenVår tro på Jesus er en tro som har sin grunn i Guds ord, og vår tro på Guds ords ufeilbarlighet og autoritet har igjen sin grunn i Jesus og hans apostlers forhold til Skriften. Det er Jesus som sier at Skriften ikke kan gjøres ugyldig, men at Loven (Toraen = GT) skal oppfylles inntil minste bokstav eller tøddel. Logisk og vitenskapelig er dette et sirkelargument, men for en troende er dette en sirkel han ikke kan bryte. Vi tror på Jesus i kraft av Skriften ved Den Hellige Ånds overbevisning, og vi tror på Skriften på grunnlag av Jesu myndighet. Den som går til Skriften med tro og tillit, vil der finne en indre samstemmighet fra begynnelse …

Ordet må gjøre verket Les mer »

Den jødiske pinsefesten knyttes på en særlig måte til lovåpenbaringen på Sinai. I loven beskrev Gud det sanne gudslivets utfoldelse. Men Israelsfolket manglet selve gudslivets forutsetning: troende og gjenfødte hjerter, og var derfor ikke i stand til å følge loven. Det var ikke noe galt med loven, men det var noe galt med hjertene. De var og ble harde i forholdet til Gud, på tross av alle Guds frelsesgjerninger og nåde. «Ordet som de hørte, ble til ingen nytte for dem, fordi det ikke ved troen var smeltet sammen med dem som hørte det» (Heb 4:2). Som et tegn på folkets harde hjerter, lot Gud sin lov skrive inn på steintavler. Folket var som hest og muldyr, hvis smykke var …

«Ånden la loven i hjertet innskrive» Les mer »