Den evige stad
Nå var pilegrimene kommet over Trollmarken og inn i grenselandet. Solen skinte både dag og natt i dette landet, for de var på den andre siden av Dødsskyggens dal. Heller ikke kjempen Fortvilelse kunne nå dit. Tvilerborgen så du ikke lenger. Og så kunne de jo se like til den staden de skulle til. Da de kom nærmere staden, kunne de se den riktig tydelig. Den var bygd av perler og kostelige stener, og gatene var brolagte med gull. Hele den himmelske skaren jublet dem i møte og sa: «Salige er de som er budne til Lammets bryllupsnattverd!» Slik kom de da helt frem til porten. De to skinnende vesener bad dem banke på. Det gjorde de. Både Kristen og …