P. S. Eikrem

Johannes Brandtzæg – forbildet Av Ingar Gangås Høsten 1916 foretok Johannes Brandtzæg en ny reise til Kina. Vanskeligheter på feltet gjorde at han måtte besøke misjonærene. De trengte noen å rådføre seg med. Da kunne ikke Brandtzæg vente lenger – reiselysten overvant ham. Medmisjonæren Det var krigstid og reisen gikk med tog over Sibir. Sønnen Anton var da blitt 18 år og var med som «sekretær». Nå var det gått 24 år siden han var ute sist, og store forandringer var skjedd. Men det hadde vært liten fremgang i det kristne arbeidet, og myndighetene kom stadig med antydninger overfor misjonærene om at det var mange såkalte «riskristne» blant de få som var vunnet, slike som var kommet med for en …

Johannes Brandtzæg – forbildet Les mer »

Johannes Brandtzæg – lærerenAv P. S. Eikrem I et brev til sin svigerfar, byfogd Heuch, datert 25. mars 1896, skriver Johannes Brandtzæg: «Jeg har helt siden jeg kom hjem fra Kina hatt flere oppfordringer til å begynne en folkehøgskole, og for et par år siden tenkte jeg alvorlig på å gå i gang her på Fjøsanger. Men dette sted er ikke det heldigste. Det ligger for nær byen med dens uro og adspredende innflytelse. (…) Thina og jeg har hatt, og har, en følelse av at vi har ansvar for de penger som er betrodd oss, at de ikke utelukkende tjener oss selv. Derfor har det spørsmål ofte kommet til oss: På hvilken måte kan vi best tjene Guds rike …

Johannes Brandtzæg – læreren Les mer »

Denne artikkelen er dessverre foreløpig kun lagt ut i {jd_file file==Lov og Evangelium 2010 – Nr 08}

Johs. Brandtzæg – giftermål og nytt kall Av P. S. Eikrem Mot slutten av 1892 kom Johannes Brandtzæg med en redegjørelse i misjonsbladet «Kineseren». Der forklarte han sin hjemkomst fra Kina og hvorfor han ikke kunne reise ut igjen: «Den egentlige sammenheng verken kan eller bør jeg oplyse i sådan henvendelse som denne, så gjerne jeg enn skulde legge alt åpent for eder. Kun så meget kan og bør jeg vel si at det som nu hindrer mig, er forpliktelser hvis begynnelse iallfall ligger forut for den tid jeg begynte å få nogen befatning med Kinamisjonen. Kanskje jeg også bør tilføie at hva henne angår som jeg altså mener Gud har gitt meg til å bli min hustru, er hun …

Johs. Brandtzæg – giftermål og nytt kall Les mer »

Johannes Brandtzæg – i KinaAv P. S. Eikrem Hvordan kunne misjonsinteressen for Kina samles? Slik begynte mange å spørre. Det Norske Misjonsselskap avviste tanken om å samle den nye interesse under sin ledelse, og ennå tenkte ingen på en ny organisasjon. I Bergen var en ung pike, Olivia Halvorsen, blitt vakt til liv i Gud. Hun hadde ikke kall til noe spesielt, men hun fikk bare trang til å gjøre noe for Herren. Den eneste sammenheng hun kunne være med i slikt frivillig arbeid var i Bergens Indremisjon. Men foreningen hadde møtene sine på dagtid, og hun hadde fri bare på kveldene. Sammen med flere i samme situasjon stiftet hun en ny forening. Men formannen i indremisjonen så dette som …

Johannes Brandtzæg – i Kina Les mer »

Johannes Brandtzæg – Misjonskallet Av P. S. Eikrem Misjonstanken bredte seg Kallet til å drive ytremisjon ble brakt inn i den norske studentverden nettopp på den tid da Johannes Brandtzæg var student i Oslo. På én måte hadde tanken på hedningene vært kjent fra før. Hans Paludan Smith Schreuder hadde vært på misjonsmarken siden 1844 og stod nå ved avslutningen av sitt misjonsliv. Men allikevel var misjonstanken helst fremmed for den akademiske verden. Støtet til 80-årenes misjonsbevegelse i disse kretser kom fra Amerika, hvor de hadde stiftet den frivillige studenterbevegelse for hedningemisjonen. Her i Norge ble Studentenes Misjonsforening stiftet. Santalmisjonen hadde den gang allerede vakt stor oppmerksomhet. Den var dagens samtaleemne, til og med i forretningskretser. I oktober 1882 holdt …

Johannes Brandtzæg – Misjonskallet Les mer »

Johannes Brandtzæg – omvendelsen Av P. S. Eikrem Barndom og ungdom Johannes Berg Brandtzæg ble født på Abelvær 30. desember i 1861. Han var den nest eldste av åtte søsken. Hva skulle det bli av dette barn? Det spørsmålet kunne ingen besvare. Men hans far holdt på å bli en velstandsmann. Til fattigdom fødtes de ikke. Forresten – det hadde vært så forskjellig i slektens historie, så opp og ned. Leveveien skulle tas fra havet, i alle fall kom velstanden derfra. Og havet var så lunefullt og uberegnelig. Men ville det fortsette som det hadde gjort til nå, var ikke utsiktene så verst, og arbeid var det nok av. Barna skulle få den utdannelsen som deres far savnet. Eldste bror, …

Johannes Brandtzæg – omvendelsen Les mer »