Jesus sitter ved Jakobs brønn i Sykar og ei samaritansk kvinne blir møtt med dette spørsmålet: «Gi meg å drikke». Av historien videre forstår vi at det er en spesiell hensikt med å spørre henne om dette. På denne måten kommer samtalen i gang og hun undrer seg over at en jøde vil spørre henne om en tjeneste! Slik begynner sjelesorgen som fører til denne kvinnens frelse.
«Forkynn Ordet! Vær rede i tide og utide. Overbevis, irettesett og trøst med all tålmodighet og lære. For det skal komme en tid da de ikke skal tåle den sunne lære, men etter sine egne lyster skal de ta seg lærere i mengdevis, etter som det klør i øret på dem. De skal vende seg bort fra sannheten og vende seg til eventyr.» 2Tim 4:2-4
Vi vil stanse en liten stund ved dette spørsmålet, selv om vi er ganske sikre på svaret. I Luk.10:30-37 svarer Jesus på spørsmålet. Det er en lovkyndig som spør, spør for å rettferdiggjøre seg selv. Han kjenner behov for det etter at Jesus har svart han på hva han skal gjøre for å arve evig liv. Han kjenner behov for det nå, når han nettopp fortalt Jesus hvordan han leser loven; elske Gud over alle ting og sin neste som seg selv.
Det har i flere år vært drøftet om det var mulig å starte opp et undervisningstilbud for dem som kjenner behov for å fordype seg ytterligere i Guds ord, utover det et tradisjonelt bibelskoleår tillater.
Andakt av Martin Fjære«Og nå, hva venter du på? Stå opp og la deg døpe og få dine synder vasket bort, idet du påkaller hans navn!» Apg 22:16 Det er i en særdeles presset situasjon at apostelen gjenforteller denne delen av sin omvendelseshistorie. Hans tilbakekomst til Jerusalem etter flere år borte på misjonsreiser, hadde skapt et veldig oppstyr. Feilaktig ble han beskyldt for å ha ført en hedning inn i templet. Dette satte sinnene i kok og Paulus ble drevet ut av tempelet. Tempelets dører ble lukket og folkehopen trengte på for å slå ham i hjel. Oppstyret var så stort at det ble meldt til den romerske høvedsmannen, som straks grep inn og førte Paulus ut av folkehopen. I …
«Han er avglansen av hans herlighet og avbildet av hans vesen, og han bærer alle ting ved sin krafts ord. Etter at han hadde fullført renselsen for våre synder, satte han seg ved Majestetens høyre hånd i det høye.» Heb 1:3 Det går langt over min fatteevne, også dette Bibelordet. At Jesus Kristus bærer alle ting ved sitt krafts ord! Er du så stor Jesus? Er ditt ord virkelig så mektig? Ja, Guds sønn, og det han sier, er sannheten. Han kan ikke lyve, han bærer virkelig alle ting ved sin krafts ord. De krefter og ressurser han besitter, henger sammen med ordene hans – sin krafts ord. Hans evige råd og planer er fast knyttet til, og settes i …
Intervju med Martin Fjære ved Dag Rune Lid – Et skriftavsnitt som har vært meg til trøst og hjelp flere ganger de årene jeg har vært på bibelskolen, er Ef 1:3-14. Når en får se og oppleve sin egen skrøpelighet og fattigdom, er det nærliggende å tenke: «Nå må jeg ta meg sammen, nå gjelder det å skjerpe seg». Men mang en gang har en fått erfare at denne viljesbeslutningen ikke rekker særlig langt, og den fører meg bare inn i større fortvilelse. Det er Martin Fjære (28), som er husfar og vaktmester på Bibelskolen på Fossnes, som sier dette. Han er gift med Liv Jorunn, og sammen har de fire små gutter som har mange venner mellom elevene. Og …
«Mitt legeme som er for dere»Av Martin Fjære Når vi leser innstiftelsesordene til nattverden, slik vi finner dem i 1Kor 11:13-26, må vi legge merke til hva Jesus sier. Samtidig som han bryter brødet og deler det ut til sine disipler, forklarer han: «Dette er mitt legeme, som er for dere». Og når kalken skal sendes rundt, lyder Jesu ord: «Denne kalk er den nye pakt i mitt blod, som utgytes for dere», Luk 22:20. Å, om vi kunne stanse opp og se litt inn i hvilken uendelig rikdom og gledeskilde som ligger gjemt i disse ordene: «…mitt legeme som er for dere» – «…mitt blod som utgytes for dere». Det er noe Jesus ønsker å gi. Noe han både …
Det er ikke trangt i Guds hjerteAv Martin Fjære Se, Herrens hånd er ikke for kort til å frelse, og hans øre er ikke tunghørt så han ikke kan høre. (Jes 59:1) Dette er et vidunderlig vers for et menneske som trenger å bli frelst fra sine synder. Tenk, Gud har ikke bare makt til å frelse, men også et øre som hører den som roper om frelse! I stunder når du får erfare ditt syndeforderv, og du bare kan sukke det som Jesu disipler en gang sa: «Herre, frels oss! Vi går under!», – da oppfanger Herrens øre dette sukket! For «hans øre er ikke tunghørt så han ikke kan høre.» Han hører «tiggerropet» fra den som igjen og …
Kopirett © 2025