Kvinners tjeneste i hjem, menighet og samfunn
Jeg vil ta opp dette i form av å presentere noen teser eller påstander som formulerer og tar opp i seg bibelske sannheter som deretter drøftes i en bibelsk og praktisk belysning.
Jeg vil ta opp dette i form av å presentere noen teser eller påstander som formulerer og tar opp i seg bibelske sannheter som deretter drøftes i en bibelsk og praktisk belysning.
Israelsfolket stod redde ved Rødehavet og så fienden komme mot seg. Da det så ut som om alt håp var ute, kom Herren til Moses og ba ham si til folket: «Frykt ikke! Stå fast! Se Herrens frelse, som han vil sende dere i dag! For slik som dere ser egypterne i dag, skal dere aldri i evighet se dem mer. Herren skal stride for dere, og dere skal være stille».
På Elias tid var den åndelige situasjonen i Israel dypt alvorlig. Når vi er fremme ved hendelsen på Karmel, har det gått nesten 70 år siden Israel ble delt i Nord-Riket og Sør-Riket i år 930 f.Kr.
«Den lovløse kommer etter Satans virksomhet med all løgnens makt og tegn og under. Det skjer med all urettferdighetens forførelse blant dem som går fortapt, fordi de ikke tok imot kjærlighet til sannheten, så de kunne bli frelst. Derfor sender Gud dem kraftig villfarelse, så de tror løgnen, for at de skal bli dømt, alle de som ikke har trodd sannheten, men hadde sitt behag i urettferdigheten.» (2Tess 2:9-12)
«Den lovløse kommer etter Satans virksomhet med all løgnens makt og tegn og under. Det skjer med all urettferdighetens forførelse blant dem som går fortapt, fordi de ikke tok imot kjærlighet til sannheten, så de kunne bli frelst. Derfor sender Gud dem kraftig villfarelse, så de tror løgnen, for at de skal bli dømt, alle de som ikke har trodd sannheten, men hadde sitt behag i urettferdigheten.» (2Tess 2:9-12). Dette ordet er et dypt alvorlig ord! Det sier noe om hvordan Gud holder dom med et folk og en menneskehet som har fornektet sannheten og vendt seg bort fra sin Skaper. Samtidig er dette et ord som gir trøst og håp til Guds folk som lider trengsel i denne verden. …
I disse koronatider har jeg tenkt på en konkret sak som jeg har blitt minnet om å minne dere på. Koronasituasjonen har ikke medført forfølgelse av de troende i og for seg. Men vi var blitt tvunget inn i en situasjon hvor vi ikke kunne samles i de helliges samfunn som vanlig. Som kristne har vi med lett hjerte kunne lyde vår øvrighet i å følge de pålegg den har gitt oss for å få situasjonen under kontroll. Det har ikke vært noe problematisk i det. Men vi savnet sårt å være sammen i de helliges samfunn. I den situasjonen har jeg tenkt mye på følgende spørsmål: Hvordan vil du greie deg som kristen dersom du må stå helt alene …
«I sitt andre regjeringsår hadde Nebukadnesar drømmer som gjorde hans ånd urolig, og han fikk ikke sove. Kongen lot da kalle til seg spåmennene, åndemanerne, trollmennene og kaldeerne, for at de skulle fortelle kongen hva han hadde drømt.» Dan 2:1-2
«Bare i håp til Gud er min sjel stille, fra ham kommer min frelse. Han alene er min klippe og min frelse, min borg, jeg skal ikke rokkes meget.» Sal 62:2-3
En av de store farer for en kristen er at han undervurderer sin fiende, djevelen. Vi skal se på et ord i Skriften som sier oss noe viktig om dette.
En av de store farer for en kristen er at han undervurderer sin fiende, djevelen. Vi skal se på et ord i Skriften som sier oss noe viktig om dette. «For vi har ikke kamp mot kjøtt og blod, men mot maktene, mot myndighetene, mot verdens herskere i dette mørket, mot ondskapens åndehær i himmelrommet.» (Ef 6:12).