I denne andakten vil jeg gjerne få minne om to bibelvers. Det første er fra Jesaja 41:6: «Den ene hjelper den andre, og til sin bror sier han: Vær frimodig!» (på dansk: hold fast) Og fra Romerbrevet 1:12: «… at vi kunne oppmuntres sammen med dere ved vår felles tro …» Vår tid er travel på mange måter.
Overskriften på denne andakten er en nøyaktig gjengivelse av innledningen til det første verset av sangen på nr 38 i Sangboken. Denne sangen finnes også i flere danske sangbøker og det første verset har denne begynnelsen:
Spørsmålet kom til å stå så levende for meg for noen år siden. Anledningen til det var en preken her i Danmark, hvor det ble talt veldig klart om det store og levende håpet som en kristen eier ved troen på Jesus. Og jeg tror at dette budskapet vekket glede hos de fleste av tilhørerne.
Gjennom en lenger periode har jeg tenkt på hvor ofte det kan være vanskelig å finne ord til bønnene mine. Det står jo også i Romerbrevet kapittel 8, vers 26b: «For vi vet ikke hva vi skal be om slik vi burde det. Men Ånden selv går i forbønn for oss med sukk som ikke rommes i ord.» Det er en stor trøst at andre før meg/oss har opplevd det vanskelig å finne ord som kan brukes i en bønnestund. For vi vil jo nok også gjerne be i overensstemmelse med Guds vilje, jmf Johannes’ første brev, kapittel 5 vers 13-15:
Herren er god mot den som venter på ham, mot den sjel som søker ham. Det er godt at en er stille og venter på Herrens frelse. Klag 3:25f Hva er ditt håp for framtiden? Kanskje håper du å bli et kjent menneske, som får lov til å utrette mye, også i det kristne arbeidet. Derfor har du det travelt. Du må jo vise omverdenen at du vil noe med livet ditt. Du har kanskje mange avtaler, og skal være med på både dette og hint. Kalenderen er kanskje fylt opp mange kvelder i uka. Eller kanskje har du det helt annerledes. Du er ensom. Ingen har bruk for deg. Kanskje er du arbeidsløs, fordi arbeidsplassen din måtte permittere ansatte. …
Herrens miskunn er det at det ikke er forbi med oss Les mer »
Jeg vil gjennom disse linjer få videreformidle noe som har vært, og som stadig er til stor trøst for meg. Og fordi Guds ord er levende, tror jeg det også kan bli til hjelp for leserne. I Paulus’ andre brev til korinterne kapittel 1, vers 3-5 kan vi lese følgende:
Mit hjertes største glæde er Jesus, frelseren. Han har mig givet sæde hos Gud i himmelen. Han har min synd udslettet, så er jeg fri i ham. Det har mit hjerte lettet at se Guds offerlam. Mit liv i denne verden det skal tilhøre ham. Når han er med på færden, da skal ej synd og skam mit hjertes glæde tage. Nej, Jesus fører mig i mine levedage, og ta´r mig så til sig. Lær mig da, Gud, at ville dig leve til behag, og ikke tiden spilde, men bruge hver en dag, så andre dig kan kende, din kjærlighed få se. Din Ånd du til os sende, og lad din vilje ske! Og når den tid så kommer, som …
I en evangelisk-luthersk kirke må det være naturlig at det jevnlig leses noe fra Luthers Katekisme. Det samme må vel også være tilfelle for foreninger som kaller seg lutherske. Med dette som bakgrunn vil jeg gjerne fortelle hva jeg leste i forbindelse med Luthers utlegning av det første bud, det som bekjent lyder slik: «Du må ikke ha andre guder foruten meg!» Til dette er det bl.a. knyttet følgende kommentar: «Det vil si: Vi skal frykte og elske Gud over alle ting og stole på ham». I fem hovedpunkt forklarer katekismen deretter Guds vesen og egenskaper, hvor det femte punkt har overskriften: «Gud er hellig». I den forbindelse er det bl.a.sitert fra første Johannes’ brev: «Elsk ikke verden, heller ikke …
Før jeg vil forsøke å klargjøre mitt anliggende med denne artikkel, siterer jeg et avsnitt fra Bibelen (1Kor 3:10b- 20): «Men enhver se til hvordan han bygger videre. For ingen kan legge en annen grunnvoll enn den som er lagt, det er Jesus Kristus. Men om noen på denne grunnvoll bygger med gull, sølv, kostbare stener, eller med tre, høy, strå, da skal det verk enhver har utført, bli åpenbart. Dagen skal vise det, for den åpenbares med ild. Hvordan det verk er som hver enkelt har utført, det skal ilden prøve. Om det byggverk som en har reist, blir stående, da skal han få lønn. Brenner hans verk opp, da skal han miste lønnen. Men selv skal han bli …
I Bibelen kan vi mange steder lese om at det ikke var plass for Jesus. Han måtte fødes i en stall, fordi det ikke var plass i herberget (Luk 2:7). Han kom til sitt eget, og hans egne tok ikke imot ham (Joh 1:11). Og i Hebreerbrevet (13:12-14) kan vi lese: «Derfor led også Jesus utenfor porten, for å hellige folket ved sitt eget blod. La oss da gå ut til ham utenfor leiren og bære hans vanære! For vi har ikke her en blivende stad, men søker den som kommer». I Jerusalem ble Jesus avvist. Derfor gråt han over byen og sa: «Visste også du, om enn først på denne din dag, hva som tjener til din fred! Men …
Kopirett © 2025