Nytt fra Sør-Amerika
«Han skal bygge et hus for meg, og jeg vil trygge hans trone til evig tid.» 1Krøn17:12.
Ingar Gangås
Kalt til å følge Jesus
Jesus kaller bare dem til tjeneste som er kommet til tro på ham. Da han kalte disiplene til å vandre sammen med seg på heltid, hadde de allerede møtt Jesus til frelse. Det ser ut til at de først hadde vært disipler av Johannes døperen (Joh 1:35). Etter at Jesus var flyttet fra Nasaret til Kapernaum, begynte han å kalle disipler til sin spesielle gjerning. Tidligere hadde de vært med Jesus uten å forlate sitt jordiske yrke. Det står om Jakob og Johannes at de hadde egen båt med leiefolk, noe som tyder på at de var velstående (Mar 1:20). Nå forlot de fiskebedriften sin (Mat 4:1822), som sannsynligvis hadde vært en god og sikker inntektskilde. Tolleren Levi forlot tollstasjonen …
De helliges samfunn
Jeg tror det var i september i 1984. Det var på en av mine første besøk blant aymaraindianerne på høgsletta, nord i Bolivia. Landsbyen Ayamaya, som ligger på knapt 4 000 meters høyde, hadde bedt om besøk. De ville gjerne høre evangeliet. Den enkle jordkirken var bygd på dugnad. Golvet var av hardtrampet jord. Ei 200-liters tønne fungerte som talerstol, og det var bare noen få planker til å sitte på. Jeg husker godt den kalde vindtrekken igjennom de små vinduene, som manglet glass, og jeg ser ennå for meg alle ponsjoene og pleddene som indianerne hadde kastet rundt seg for å holde varmen.
Nytt fra Sør-Amerika
Litteraturtransport I slutten av februar gikk det en større litteraturtransport fra Bolivia til Peru.
Peters pinsestale
Før Jesu himmelfart hadde Jesus sagt til disiplene at de skulle være hans vitner. Men de skulle bli i Jerusalem til de ble ikledd kraft fra det høye (Luk 24:48-49). Da pinsefestens dag var kommet, var det samlet mye folk i Jerusalem. Dette var en stor høytid. «Da kom det med ett en lyd fra himmelen som når et veldig stormvær farer fram, og fylte huset der de satt. Og det viste seg for dem tunger likesom av ild, som delte seg og satte seg på hver av dem. Da ble de alle fylt med Den Hellige Ånd, og de begynte å tale i andre tunger, alt etter som Ånden gav dem å tale» (Apg 2:2-4). Det var mange folkeslag …
Ved Jesu grav
Det var blitt kveld da Josef fra Arimatea og Nikodemus – de to rådsherrene – salvet Jesus, svøpte ham i et nytt linklede og la ham i graven. Snart var det natt hos alle Jesu fiender. Synden lar aldri mennesket være i fred. Samvittigheten kan sløves, og redselen for dommen og døden kan til en viss grad holdes på avstand, men ufreden og frykten for Gud vil alltid være der. Redsel for Gud Fariseerne, de skriftlærde, yppersteprestene, det høye råd og folkemengden kjente nok ingen sann glede ved at Jesus var død. Frykten og redselen for Gud var ikke borte, hverken hos Kaifas, Pilatus eller Herodes. Det hjalp lite å toe sine hender. Det stummende mørket på høylys dag, da …
Jesus gråt
«Da han kom nær og så byen, gråt han over den, og sa: Visste også du, om enn på denne din dag, hva som tjener til din fred!» Luk 19:41-42 Jesus og disiplene begynte på nedstigningen fra Oljeberget. De hadde vært i Betania. Det var palmesøndag. Folkemengden vaiet med palmegrener og hyllet Jesus som Messias. «Men da han nærmet seg nedstigningen fra Oljeberget, begynte hele disippelflokken i glede å love Gud med høy røst for alle de kraftige gjerninger de hadde sett. De sa: Velsignet være kongen som kommer i Herrens navn! Fred i himmelen og ære i det høyeste» (Luk 19:37-38). Noen av fariseerne mente at Jesus burde irettesette disiplene. Men Jesus svarte: «Jeg sier dere: Om disse tier, …
«Gud står de stolte imot»
«Men desto større er nåden han gir. Derfor sier Skriften: Gud står de stolte imot, men de ydmyke gir han nåde. Vær derfor Gud undergitt! Men stå djevelen imot, så skal han fly fra dere. Hold dere nær til Gud, så skal han holde seg nær til dere. Gjør hendene rene, dere syndere, og rens hjertene, dere tvesinnede!» Jak 4:6-8 Adams fall i synd førte med seg at mennesket ville bli som Gud, bli Gud lik. Dette er en egoisme og et forferdelig opprør mot Gud. Tenk at vi som er totalt underlagt Gud, og som ikke kan leve et eneste sekund uten at han holder liv i oss, kan våge å sette oss i Guds sted, ja, til og …
En spesiell opplevelse
Under siste besøk til Sør-Amerika opplevde jeg noe som jeg sent vil glemme og som jeg gjerne vil dele med bladets lesere. Jeg hadde vært med på å innsette eldste og diakoner i to nye forsamlinger i Sucre, Bolivia, den ene i en byforsamling og den andre i et nybyggerstrøk på landsbygden. Det var en høytidelig stund på begge plasser. Så skulle det være felles styremøte for disse to menighetene. Jeg var med som representant for Lekmannsmisjonen i Norge, men satte meg litt i bakgrunnen for å være tilhører. De to styrene kom til et vanskelig punkt på listen. Det gjaldt støtte til evangelisten som hadde startet opp arbeidet i nybyggerstrøket. Han ble bedt om å forlate rommet mens de …
Sann vekkelse
Kristen forkynnelse vekker anger og tro. I Augustana heter det: «Boten består egentlig av disse to stykker: det første er angeren eller den skrekk som jages inn i samvittigheten ved syndens erkjennelse; det andre er troen, som fremkommer av evangeliet eller avløsningen, og det er tro på at syndene forlates for Kristi skyld, og som trøster samvittigheten og frir fra skrekken». Forkynnelsen må spesifisere regningen når den taler om synden, og blottlegge selve rot-synden, som er vantroen (fritt etter Carl Fr. Wisløff). Tilhøreren må få høre loven, at han må omvende seg, for Gud er hellig og tåler ikke det minste fnugg av synd. Loven er Gud i hans anklage og dom. Dernest skal forkynnelsen ikke være en tale om …