Mia Hallesby

En misjonær hadde talt til folket i en indisk by. Da han sluttet, kom en muslim bort til ham og sa: «Vi muslimer er rikere enn dere. Vi eier noe som dere ikke har.» Jesu oppstandelse, av Julius Kronberg «Fortell meg hva det er», sa misjonæren. «I vår hellige by Mekka har vi vår store profet Muhammeds kiste. Når dere kommer til Jerusalem, har dere bare en tom grav.» «Ja», sa misjonæren, «det er en velsignet forskjell. Deres profet Muhammed er død, og dere har bare en kiste igjen. Vår store profet Jesus lever. Ingen grav kunne beholde ham. Han er oppstanden. Og denne vår oppstandne Frelser har sagt oss: «Jeg lever og dere skal leve!» Fra «300 fortellinger», Indremisjonsforlaget …

En oppstanden og levende frelser Les mer »

En juridisk student var en dag ute og gikk tur. Akkurat da han skulle til å krysse ei bru, får han se en mann nede i elven som kjemper for livet. Studenten kaster seg resolutt i vannet, svømmer ut til mannen og redder hans liv. Mange år går. Studenten blir ferdig med sine studier og blir en dyktig dommer. En dag føres det fram for ham en mann som har gjort en grov forbrytelse. Denne skulle så forhøres og dømmes. Da den anklagede får se dommeren, går det et drag av glede over hans triste ansikt, for han gjenkjenner sin redningsmann fra den dagen han var i ferd med å drukne. Dommeren husker også igjen den andre. Med tårer i …

Frelser og dommer Les mer »

Mange kjenner nok den store kunstner Dorés navn. Mest berømt er han for sin praktfulle bildebibel. Det fortelles at han en dag gikk oppe i fjellene mellom Sveits og Italia. Her ble han stanset av en oppsynsmann som krevde å se hans pass. «Jeg har dessverre ikke passet mitt med meg», sa han, «men jeg er maleren Doré». «Det er vel og bra», sa oppsynsmannen, «og jeg kjenner den store kunstnerens navn, men hvordan kan jeg vite at De er Doré? Kan De på en eller annen måte bevise det?» Doré tok straks opp et stykke papir av lommen, og i et øyeblikk tegnet han en skisse av noen bønder som arbeidet i nærheten. Tegningen var så levende at mannen …

La livet tale! Les mer »

Fortelling av Mia HallesbyEn ung kontormann kom i fengsel for bedrageri. Han hadde kone og barn, og tanken på framtiden trykket ham svært mens han satt der i fengsel. En dag satt fengselspresten hos ham. «Hva skal det bli av meg når jeg snart blir fri?» sa fangen. Det lå uro og angst i stemmen. «Husk én ting», sa presten, «si alltid sannheten». Flere år etter denne samtalen fikk presten en dag besøk av en pent kledd herre. Nå kom han for å takke presten for hans gode råd. «Da jeg kom ut av fengslet, gikk jeg til en stor forretning der jeg hadde hørt at det var en stilling ledig. Jeg ble ført inn til sjefen og viste ham …

Si alltid sannheten Les mer »

En ung pike kom til keiser Napoleon og bad beveget: – Deres majestet, jeg ber om nåde for min far.– Hvem er din far, og hvem er du? spurte Napoleon.– Jeg heter Lojolia, og min far er dømt til døden.– Ja, mitt barn, sa keiseren, da kan jeg dessverre ikke gjøre noe for deg. Det er allerede andre gang din far er funnet skyldig.– Ja, jeg vet det, herre, ropte den ulykkelige pike, men jeg ber ikke om rettferdighet, jeg ber om nåde.– Det kom noen rykninger i Napoleons ansikt. Tårene kom fram i hans øyne, og etter å ha tenkt seg litt om, sa han:– Din far skal få nåde. Han er fri. Vi står skyldige for Gud på …

Nåde Les mer »

Det var tidlig på våren. Noen reisende satt i et hyggelig lite hotell i en landsby i Sveits. De hadde utsikt til de mektige Alper. De planla å bestige den nærmeste fjelltoppen. Hotellverten som hørte på, ristet på hodet og sa: – Umulig er det ikke, men det er en farlig årstid, for plutselig kan det komme snøstormer som kan gjøre det svært vanskelig å finne fram, og man kan falle ned i en av de mange issprekkene. De reisende ble betenkte, men sendte bud etter de to beste førerne i byen, som mot god betaling ville vise veien. Neste dag opprant strålende. Førerne innfant seg med tau, spader og hunder, og i glad og opprømt stemning dro følget av …

Korset Les mer »

John Bunyan (1628-1688) levde i en tid da bare prestene hadde lov til å preke. Men det var umulig for Bunyan å la være å tale om sin frelser, og han ble derfor satt i fengsel. I hele 12 år var han der. Han lengtet etter å preke, og tusener av mennesker lengtet etter å høre ham. Mange spurte hva Gud kunne mene med dette. Det var ikke lett å forstå, men nå forstår vi det. Mens han satt i fengslet, skrev han boken «Pilgrims vandring», en bok som er blitt til velsignelse for millioner av mennesker, og som er den mest leste bok etter Bibelen. Med den boken har han prekt for slekt etter slekt og på den måten …

Guds underlige veier Les mer »

En liten by som lå ved sjøen, hadde på det høyeste punkt et fyr. Langt ut over det åpne havet sendte det sine stråler og viste skipene vei. Likevel hendte det at de støtte på et skjær like ved innløpet til byen. Det ble derfor satt en mindre fyrlykt på dette farlige stedet. Disse to fyr ble gjerne kalt «det store lys» og «det lille lys». En uværsnatt kom et dampskip som skulle inn til byen. Kapteinen fikk snart øye på det store lys og styrte etter det. Men da han kom nærmere og ventet å finne det lille, var det helt mørkt. Det lille lys var sloknet. Likevel holdt han kurs inn mot havnen i håp om at det …

De to lys Les mer »

En dekksgutt skulle for førstegang klatre opp i masten. Det gikkgodt i begynnelsen, men etter hvertsom han kom høyrere opp, ble hansvimmel og redd for å falle ned. «Hva skal jeg gjøre?», roptehan og så ned på kapteinen, somstod på dekket og så på. «Se opp, gutt!», ropte dennetilbake. Gutten gjorde som kapteinensa, og uten frykt fortsatte han nå åklatre og fikk utført sitt arbeid. Skal vi klare farer, vanskeligheterog fristelser, må vårtblikk være rettet oppad mot vårhimmelske Far. «300 fortellinger»,Indremisjonsforlaget,Oslo 1946

Fortelling av Mia HallesbyDet fortelles at en bonde hadde sju sønner. På den tiden var hver gård et lite rike for seg selv, og det gjaldt å forsvare seg mot fiendtlige naboer og andre angrep. Den gamle, kloke far visste at sønnene hans, som var sterke og modige, ville klare seg hvis de holdt godt sammen. Men de var dessverre ofte uenige. Så lenge han levde, gikk det nok, men hvordan ville det gå når han var borte? En dag kalte han alle sju til seg. På et bord hadde han lagt sju stokker. Sønnene undret seg på hva faren nå hadde fore. Han tok alle stokkene og bandt dem fast sammen så de ble som én stokk. Deretter ba …

Betydningen av «de helliges samfunn» Les mer »