Når sorgen trykker
Når sorgen trykker Dikt av Bente Hegge O, min Fader så stor, o, min Jesus og bror! Du har rystet mitt hjerte og sinn. Dine slag har meg nådd, da du gav meg det lodd – som nå smerter så dypt i mitt bryst. Du min Jesus og venn, hvor går veien så hen for ditt barn, som nå smertes i savn? Vil du heve mitt blikk, se, i eie hun fikk – skjønne krone av gull vi må få! Du er underlig stor. Du er mektig i ord. Dine veier kan aldri forstås. Men du lovet det har: Dine små, skjøre kar – skal i himlen få klarhet i alt. Det du giver og tar, i full visshet du …