Det gjorde Gud
Er det ikke rimelig å tro at når Gud påtar seg å gjøre noe, så gjør han det fullkomment?
Er det ikke rimelig å tro at når Gud påtar seg å gjøre noe, så gjør han det fullkomment?
«Ikke mange dager senere samlet den yngste sønnen sammen alt sitt og drog til et land langt borte, der sløste han bort alt han eide i et utsvevende liv. Men da han hadde satt alt over styr, ble det en svær hungersnød i det landet. Og han begynte å lide nød. (…) Da kom han til seg selv og sa: (…) Jeg vil stå opp og gå til min far, og jeg vi si til ham: Far, jeg har syndet mot himmelen og for deg. (…) Og han sto opp og gikk til sin far» . Luk 15:13-20
«For Guds nåde er åpenbart til frelse for alle mennesker. Den opptukter oss til å fornekte ugudelighet og de verdslige lyster, til å leve sedelig og rettferdig og gudfryktig i den verden som nå er.» Tit 2:11-12
«Vi makter ikke å dra opp mot det folk; for det er sterkere enn vi. Herren er med oss, vær ikke redde for dem!» 4Mos 14:9
«Og da de så stjernen, ble de over all måte glade. De gikk inn i huset, og fikk se barnet med Maria, dets mor, og de falt ned og tilbad det. Så åpnet de sine skrin og bar fram gaver til barnet: gull røkelse og myrra. Men da de i en drøm ble varslet at de ikke skulle vende tilbake til Herodes, drog de en annen vei hjem til sitt land.» Mat 2:10-12 En stjerne var veiviser for de vise menn i Østerland. Til i dag har ingen vitenskapsmann funnet veien denne stjernen fulgte. Heller ikke har noen funnet selve stjernen som lyste vismennene inn i stallen hvor de møtte verdens frelser. En har vel god grunn til å tvile …
«Utvid plassen for ditt telt, og la dem spenne ut teppene til din bolig, hold ikke igjen! Strekk dine snorer langt ut, og gjør dine teltplugger faste!» Jes 54:2 Noko av det som står i dette kapitel-et, har forma seg for meg som eit notidsbilete. Eg synest å sjå noko av vår tids arbeid for Gud skildra i dette ordet. Heile kapitelet synest å væra samanfletta av løfte, trøyst og von for Guds sak til alle tider. Dernest viser dettekapitelet oss at dei sanne Guds barn er til alle tider få og små. Og fordi dei er få og små, vert dei ofte tvilande og motlause. Deira arbeid synest ikkje å bera frukt, alt er så puslete og smått.Det offisielle, …
«I dag er det født dere en frelser, som er Messias, Herren.» Luk 2:11 Som slagene fra juleklokkene høres over dal og strand hver jul, så lyder ordet fra slekt til slekt om Frelseren som ble født. Vi trenger en frelser, vi er i nød. Satan, synden og døden fant oss og slo oss til jorden. Ingen kan lenger reise seg ved egen makt. «Vår nød er stor, i dødens natt vi bor». Men han som måtte låse porten for oss til livsens land, han lovet å finne en utvei til å åpne den igjen. Det er uråd for oss å forstå det, men Bibelen forteller at allerede før verden var grunnlagt, hadde Gud ordnet med hjelpen. Og da tiden …
«Søk Herren mens han er å finne, kall på ham den stund han er nær!» Jes 55:6 Så lenge nådetiden varer, er Herren å finne. Den dør han åpnet for oss i Kristus, står åpen for alle. Like så lite som noen annen enn han kan lukke opp, like så lite kan andre lukke den igjen. Han har nøklene til døden og dødsriket, bare han lukker opp og igjen. Men så har han også sagt oss at dagen kommer da han lukker igjen. Og så legger han oss på hjertet, at den som vil bli frelst, må søke ham mens han finnes. Ingen kan selv bestemme tiden for sin omvendelse. Den som vil til himmelen må kjøpe den beleilige tid. …
Et lite tilbakeblikkLa meg ta et kort tilbakeblikk på hvordan lekmannsarbeidet har utviklet seg i disse snart 150 årene. I Hans Nielsen Hauges dager var det helt forbudt for en lekmann å tale Guds ord, om han så sto på en stein ute i naturen. Ikke bare fordi det kanskje var en lov som sa nei, men fordi kirken og embetet sa nei. Da jeg for vel 40 år siden tok Bibelen med meg og drog ut i folket med Ordet, hadde vi lovlig rett til å tale på åpen mark, i private hus, på låvebruer og låver, ja, når skolestyret gav lov, også i skolene. Og like før jeg drog ut, hadde lekmannen også fått lov til å tale …
«I dag er det født dere en frelser, som er Messias, Herren – i Davids stad.» Luk 2:11 Som slagene fra juleklokkene høres over dal og strand hver jul, så lyder ordet fra slekt til slekt om Frelseren som ble født. Vi trenger en frelser, vi er i nød. Satan, synden og døden fant oss og slo oss til jorden. Ingen kan lenger reise seg ved egen makt. «Vår nød er stor, i dødens natt vi bor». Men han som måtte låse porten for oss til livsens land, han lovet å finne en utvei til å åpne den igjen. Det er uråd for oss å forstå det, men Bibelen forteller at allerede før verden var grunnlagt, hadde Gud ordnet med …