Ludvig Hope

Fast fjell å stå påAv Ludvig Hope «Jesus Kristus er i går og i dag den same, ja til evig tid». Heb 13:8 Slik som berget står midt i fossen, står Kristus midt i menneskeslekta, mektig til å frelsa. Slik som sola kvar dag stig opp over jorda, utan noko anna krav enn å få lov til å lysa, varma og gi liv, slik er Jesu Kristi nåde kvar morgon ny over oss. Utanfor han er alt natt og død. I han er ljoset og livet. Hjå han finn me livsens meining og mål – hjå han åleine! Ingen kan forstå fullt ut det guddomsunderet at me vart utvalde i han før verda vart til. Men det er likevel dette …

Fast fjell å stå på Les mer »

Når Gud velsigner blir det nok!Av Ludvig Hope (1871-1954) «Men hva er dette til så mange?» Joh. 6,9. Gud har lagt inn i menneskelivet to underlige krefter som han har gitt navnet velsignelse og forbannelse. Som et skjult, men sterkt strømdrag smyger de seg gjennom hvert enkelt menneskeliv, gjennom hus og hytte og ut til folk og land. Når Guds velsignelse er med oss, blir det alltid nok. Da gror det på marken, da øker maten i deigtrauet, i gryten og i matfatet. Men kommer forbannelsen over oss, da smyger skjulte ormer inn i alt; de tærer ut og får alt til å svinne bort mellom hendene våre. Der hvor det har vært nok, der blir det meget for lite …

Når Gud velsigner blir det nok! Les mer »

– Be også for meg!Av Ludvig Hope (1871–1954) Gode evner, sunt vett og praktisk sans kan hjelpe en kristen lagt på vei i mange livsoppgaver. Men den som skal forkynne Guds ord, duger ikke til noen ting om han ikke får ekstra hjelp hver gang han stiger fram for å forkynne Ordet. Kunnskap, talegaver, kristelige ord – alt er uten gagn dersom ikke Guds Ånd bærer ordene, og ånd rører ved ånd hos ham som taler. Slutter denne livsens strøm å flyte gjennom ånd og ord, så blir alt bare «lydende malm og klingende bjelle». En rett forkynner kan lignes med en mor med barn. Skal han bli et bud fra Gud, må budskapet unnfanges i ham ved Ånden og …

– Be også for meg! Les mer »

Hva sanne og falske kristne kan ha til felles, og hva de ikke kan ha til fellesAv Ludvig Hope (1871-1954) Da skal himlenes rike være å ligne med ti jomfruer som tok sine lamper og gikk ut for å møte brudgommen. Men fem av dem var uforstandige og fem kloke. De uforstandige tok sine lamper, men de tok ikke olje med seg. Men de kloke hadde også tatt med seg olje i kannene sammen med lampene sine. Da det drog ut før brudgommen kom, slumret de alle inn og sov. Men midt på natten lød det et rop: Se, brudgommen kommer! Gå ham i møte! Da våknet alle jomfruene og gjorde sine lamper i stand. Men de uforstandige sa til …

Hva sanne og falske kristne kan ha til felles, og hva de ikke kan ha til felles Les mer »

Kristus døde for alleAv Ludvig Hope (1871-1954) For Kristi kjærlighet tvinger oss, og så har vi gjort det klart for oss: Når én er død for alle, så har de alle dødd. Og han døde for alle, for at de som lever, ikke lenger skal leve for seg selv, men for ham som døde og oppstod for dem. 2Kor 5:14f (…) Når én er død for alle, så har de alle dødd. Dette ord sier oss ikke bare at Kristus er død for oss, men når han døde så døde vi. Legg merke til det ord: «…så har de alle dødd.» Du og jeg var i Kristus likeså sikkert som Gud var i ham. Hva for et «du og jeg»? …

Kristus døde for alle Les mer »

Den fagreste blomst Et ydmykt sinn er den fagreste blomst som kan slå rot i vår hjertejord. Av alle kristelige dyder, er det den som bærer mest himmelsk duft med seg. Et særmerke ved den ydmyke er at han med glede kan tjene og lide der hvor ingen ser ham. Han banker ikke på andres dør etter medynk og ros. Han kan bli satt på det høyeste æresete og likevel være som om ikke noe stort hadde hendt ham. Han kan stige ned igjen til spott og vanære, og fremdeles være den samme. Har han gjort noen urett, så ber han om tilgivelse, og tilgir også dem som synder imot ham. Han er glad i å få se innom til …

Den fagreste blomst Les mer »