Finn-Widar Knutzen

«Men han ble såret for våre overtredelser, knust for våre misgjerninger. Straffen lå på ham, for at vi skulle ha fred, og ved hans sår har vi fått legedom.» (Jes 53:5)

Vi leser om «den første påske» i andre Mosebok. Israelsfolket skulle ut av Egypt, men Farao forherdet seg og ville ikke la dem fare. Tvert imot la han større byrder på folket og befalte slavefogdene og arbeidsformennene å øke arbeidsmengden.

Salmedikteren Hans Adolph Brorson (1694-1764) har blitt kalt for «Julens sanger». Kanskje kommer dette av at han har skrevet mange julesanger, og at flere har vist seg å være særlig slitesterke.

Dette er en av de tre oldkirkelige trosbekjennelsene vi har som bekjennelsesgrunnlag. Den er avledet norm. Det betyr at det er Bibelen som er den eneste, og fullt ut tilstrekkelige, norm og dommer i alt som angår kristen lære og kristent liv, og som all forkynnelse og alle forkynnere skal prøves på.

Dette er karakteristisk ved Jesus: Han er den som kommer. Han kommer i overensstemmelse med sitt ord.

«Da ble Elias redd, han gjorde seg i stand og drog av sted for å berge livet. Og han kom til Be’er-seba, som hører til Juda. Der lot han tjenestegutten sin bli tilbake. Selv gikk han en dagsreise ut i ørkenen. Der satte han seg under en gyvelbusk, og han ønsket seg døden og sa: Det er nok! Ta nå mitt liv, Herre! For jeg er ikke bedre enn mine fedre. Så la han seg ned og sovnet under gyvelbusken.

«Jeg fant dine ord, og jeg åt dem. Og dine ord var til fryd for meg og til glede for mitt hjerte. For jeg er kalt ved ditt navn, Herre, hærskarenes Gud.» Jer 15:16

Å bli en kristen skjer ved gjenfødelsen. Uten at en blir født på ny, kan en ikke se Guds rike. Når Gud, ved evangeliets ord, får tenne troen i hjertet, går et menneske fra døden til livet, fra Satans makt til Gud. Da er en Guds barn og Jesu brud. Nådebarn og himmelarving.