Per Körner

Slik var det i gamal tid. Ved store ulukker og i krisesituasjonar vart det tillyst bots- og bønegudstenester i kyrkjene våre. Den levande og heilage Gud var på ingen måte stilt på sidelina. Ingen våga å seia at ulukker som ramma folket var «meiningslause». Folket var visse på at Gud ville noko gjennom det som skjedde. Difor ropa dei til Herren i si naud. Det vonde vart eit kall til omvending og tru, eit kall til å spørja etter Guds vilje. Diverre høyrer vi lite eller ingenting frå leiarskapen i kyrkja om slikt i vår tid. Med tanke på kor alvorleg vi som folk har brote Guds bod og vilje i dei siste generasjonane, ville det visseleg vore rett å …

Tid for bøn og bot Les mer »

Meningsløst? I forbindelse med de store ulykkene som har rammet folket vårt i den senere tid, blir det tragiske som har skjedd, ofte betegnet som «meningsløst». At mennesker uten tro på en levende og personlig Gud kan uttale seg slik, er ikke så underlig. Vanskeligere er det å forstå at mennesker som bekjenner troen på Gud kan si det som har skjedd, er meningsløst. En slik uttalelse synes å innebære at Gud ikke lenger er Gud, at Han skulle ha mistet kontrollen over det som skjer her på jorden. Hvis så er tilfelle, da er i sannhet alt mer eller mindre meningsløst. Ville det ikke være riktigere av oss som bekjenner troen på den Allmektige Gud, å si at «for …

Meningsløst? Les mer »