Om å bli gammel
Den gamle hinker i vei med stokken – det blir litt tungt nå å følge flokken. En stein ved veien står laglig til – han sitter ned og må ta en hvil. Og Besta sitter i gyngestolen med salmeboken og søndagskjolen. Bak henne ligger de travle dager med mange minner – og sår som gnager: ugjort og gjort, er den tunge børen. Snart siste høytiden står for døren. Dog, siste ordet er ikke sagt: En Kongeveg er til Landet lagt, der lyset flommer og solen skinner og ingen gjemmer på vonde minner. Der natten aldri lar skygger falle. Det Himmellandet, det er for alle. Så er det håp for ho Bestemor, som snart skal flytte fra denne jord. Alt som …