Det katastrofale hadde skjedd. Han som dei hadde satsa livet på, han som dei trudde skulle forløyse landet deira frå fienden – var borte. Då han vart arrestert, hadde dei alle rømt. No var han dømt til døden – og krossfest på brutalt og forferdeleg vis.
Det var juleafta i 1999, og om morgonen ringde telefonen. Det var ein god ven som ringde. Han kunne fortelje at ein ungdom frå bygda, som eg kjende godt, hadde omkome i ei bilulykke saman med ein kamerat på veg heim frå Kongens Garde.
Tidleg på sommaren var eg ein tur opp i lia der eg bur, og eg kom over ei stor og høg bjørk som hadde rotvelta. Stormen hadde herja. Med seg i fallet hadde den også teke fleire mindre trær. Eg tykte det var vemodig å sjå. Eit så stort og fint tre, og så hadde det enda slik. No gjekk det mot død.
Me skal snart feire påske igjen og me skal få høyre bodskapen om korset og blodet – om det som skjedde på Golgata kors. Denne bodskapen er både elska og hata, for den fører til død, men også til liv. Det følgjer eit anstøyt med korsets ord som gjer at dei aller fleste menneske ikkje vil ha noko med det å gjere. Bibelen vitnar og seier: «Ordet om korset er vel dårskap for dei som går fortapt, men for oss som vert frelste, er det ei Guds kraft.» 1 Kor 1:18 På denne jord kan det ofte sjå ut som det er ein liten flokk som har trong for å høyre ordet om korset. Bibelen vitnar derimot om ein himmelsk …
Me lever på mange vis i ei historielaus tid, og det kan difor vere nyttig å minne om det Skrifta seier: «Det som har vore, er det som skal verta. Det som har hendt, er det som skal henda. Det finst ingenting nytt under sola.» (Fork 1:9) Me har noko å lære av historia. Bibelen påpeikar også at det som her har hendt i gamal tid er førebilete, og skrive til formaning for oss, som dei siste tider er komne til (1Kor 10:11). Klimakrise Det som vert kalla klimakrise er veldig i fokus i vår tid, men det er i grunnen ikkje noko nytt under sola her heller. Det har vore før, og Skrifta omtalar årsak og verknad også på …
Eg er på besøk hjå Johanne Margrete og Bjarne Vestbøstad i Norheimsund i Hardanger, og over kjøkenbordet heng eit bilde med svart bakgrunn og med gullforgylte bokstavar der det står: «Gårsdagen er forbi. Morgondagen har ingen sett. I dag hjelper Herren».
«For eg veit kva tankar eg tenkjer om dykk, seier Herren. Det er fredstankar og ikkje tankar til ulukke. Eg vil gje dykk framtid og von.» Jer 29:11
Herren møter oss med sitt kall på ulikt vis gjennom livet. Hans mål er å berge di og mi sjel for himmelen. Det er ein vekkingssong som ofte har talt til meg i samanheng med kallet. Den vitnar om ein som fekk oppleve Guds kall, og den respons han gjev. Songen vert innleia slik:
Fra 10. til 14. juli arrangerte Lekmannsmisjonen sin årlige hovedsamling på Bibelskolen på Fossnes. Gunnar Nilsson fra Nybro i Sverige var med som hovedtaler sammen med John Peder Samdal. I tillegg var det seminar om sjelesorg ved Sigbjørn Agnalt, og flere andre deltok.
Under besøket til Bolivia i høst fikk jeg være med på et møte som gjorde inntrykk og som satte dype spor. Det ble et vekkelsesmøte, hvor en merket at Guds ånd var til stede og kalte på sjelene. På samme møte ble to mindreårige og tre ungdommer døpt og lagt til menigheten (Referat i L&E 9/2018 og 1/2019). Ingen språkutfordringer i himmelen René Villegas, en av våre medarbeidere, ønsket den store flokken av små og store velkommen. Det er norske gjester på besøk denne dagen, sier han, og han påpekte at i himmelen er det ikke språkutfordringer som her på jord, når en der skal synge til Guds ære. Lina Sandell sine sanger er ofte benyttet i den nye forsamlingen, …
Kopirett © 2025