Alt for ingenting (VII)
Alt for ingenting (VII) Av J. de Liefde Like inn i skolen kom ryktene om at de fromme nå begynte å gi etter og ønske forlik. Nede i byen triumferte man, og dette fant selvfølgelig størst gjenklang på versthusene. Nå vil vel leseren gjerne vite på hvilken måte den tunge vegen ble lett. Det hele så jo nesten umulig ut, til og med onkel mente at for øyeblikket var det best jeg utsatte mitt besøk hos smeden. Men når alle midler og veger ser stengte ut i våre øyne, er det ofte at en usynlig hånd holder på å forberede den herligste utvegen. Dette hendte nå da vi selv med vår beste vilje ikke kunne utrette noe. Syndere blir salige …