B. A. Lindeland

Det led mot slutten nå med min gamle venn. Han var omkring de åtti, og han bodde alene.Han hadde til det siste drevet en større forretning, og det var kjent at han ikke i liten utstrekning lånte ut penger. Han gikk for å være rik. Da jeg nå visste at han alle dager hadde levd et ensomt privatliv, spurte jeg ham en dag om det var noen som så innom til ham nå. «Jo», sa han. «Det har helst vært livlig med besøk nå i den aller siste tiden».«Det er gildt», sa jeg, «at våre venner ikke glemmer oss når vi blir gamle og syke».Han svarte: «Det er mine debitorer som har vært her».«Deres – ?»«Mine debitorer», sa han ganske …

Testamentet Les mer »

«Gråt og tenners gnissel»Av B. A. Lindeland Jesus bruker dette uttrykket gang på gang som slutningssats i sine taler (Mat 8:12; 13:42; 22:13; 24:51; 25:30). Det er altså et sted der det bare lyder gråt, et sted uten en eneste lysstråle, et sted der mørket ruger tungt og knugende. Det er et sted der en dør fører inn, men hvor det ikke er noen dør som fører ut – et redselens sted! Hvem er det som kommer til dette sted? Det er «rikets barn», som ikke har bryllupskledning på. Det er «alle dem som volder anstøt, og dem som gjør urett». Det er «den onde tjener» og «den unyttige tjener». Hvorfor forteller Jesus om dette redselens sted? For å skake …

«Gråt og tenners gnissel» Les mer »

TestamentetAv B. A. Lindeland Det led mot slutten nå med min gamle venn. Han var omkring de åtti, og han bodde alene.Han hadde til det siste drevet en større forretning, og det var kjent at han ikke i liten utstrekning lånte ut penger. Han gikk for å være rik.Da jeg nå visste at han alle dager hadde levd et ensomt privatliv, spurte jeg ham en dag om det var noen som så innom til ham nå.«Jo,» sa han. «Det har helst vært livlig med besøk nå i den aller siste tiden.»«Det er gildt,» sa jeg, «at våre venner ikke glemmer oss når vi blir gamle og syke.»Han svarte: «Det er mine debitorer som har vært her.»« Deres – ?»«Mine debitorer,» …

Testamentet Les mer »