Barmhjertighet
Guds barmhjertighet er som himmelen, som alltid står fast over oss. Under dette taket er vi trygge hvor vi enn er.
Martin Luther
Veien
«Gud legger to veier foran oss: Vil du ha min nåde og den evige salighet for intet og uten alt strev og eget arbeid, eller vil du heller forsøke å fortjene den med dine gjerninger og likevel ikke oppnå den?»
De ti bud – en oppsummering
Vi har nå gjennomgått de ti bud, som i korthet inneholder den guddommelige lære om hva vi skal gjøre for at hele vårt liv kan behage Gud. De er også den rette kilde og kanal som alle virkelig gode gjerninger må komme fra og gå gjennom. Utenfor de ti bud er det altså ingen gjerning og ingen vandel som kan være god og behagelig for Gud. Det hjelper ikke om den er aldri så stor og verdifull i verdens øyne. La oss få se hva for en ros våre store hellige kan oppvise av sine munkeordener og store og vanskelige gjerninger, som de selv har tenkt ut og funnet opp. Imens har de latt budene fare, akkurat som om de …
Det niende og tiende bud
«Du skal ikke begjære din nestes hus.» «Du skal ikke begjære din nestes hustru, hans tjener eller tjenestekvinne, hans okse eller esel eller noe annet som hører din neste til.» 2Mos 20:17 Disse to budene er særlig gitt til jødene, men for en del angår de også oss. For man utlegger dem ikke om ukyskhet eller tyveri, for slikt er ettertrykkelig forbudt i de foregående budene. Jødene mente også at de hadde holdt alle de andre budene når de i det ytre hadde gjort eller unnlatt gjerningene. Derfor har Gud tilføyd disse to budene for at en også skal anse det for syndig og forbudt å begjære nestens hustru eller gods, eller trakte etter det på noen måte. Det var …
Det åttende bud (2)
«Du skal ikke si falskt vitnesbyrd mot din neste.»2Mos 20:16 Et falskt vitnesbyrd er altså alt det en ikke kan føre sikkert bevis for. Derfor skal en ikke kunngjøre eller utgi slikt for sannhet. Kort sagt: Det som er hemmelig, skal en la være hemmelig, eller også straffe det i hemmelighet, som vi siden skal høre. Hvis du derfor treffer en slik sladrehank som baktaler en annen, så motsi ham rett i øynene! Da vil han bli rød av skam. På den måten kan en få stoppet munnen på mange som ellers bringer stakkars mennesker i et dårlig rykte, som de vanskelig blir kvitt igjen. Et godt navn og rykte er det nemlig lett å ta fra en, men det …
Det åttende bud (1)
«Du skal ikke si falskt vitnesbyrd mot din neste.» 2Mos 20:16 Foruten vårt legeme, vår ektefelle og vårt timelige gods har vi enda en skatt som vi ikke kan unnvære, og det er ære og godt navn og rykte. For det nytter ikke å leve blant folk når en blir vanæret og foraktet av alle. Like så lite som Gud vil at ens penger og gods skal bli tatt fra en, like lite vil han at ens gode navn, rykte og ære skal bli tatt fra en eller ødelegges. Hans vilje er at enhver kan stå som en ærlig mann for sin hustru, sine barn, tjenestefolk og naboer. Slik som ordene i dette budet lyder – du skal ikke si …
Det sjuende bud
«Du skal ikke stjele.» 2Mos 20:15 Nest etter din egen person og din ektefelle er timelig gods det nærmeste. Det vil Gud også ha beskyttet, og han befaler derfor at ingen må tilvende seg noe av det nesten har. Å stjele betyr nemlig ikke noe annet enn å tilvende seg en annens gods uten rett. Dette innbefatter da også allslags fordel som en på nestens bekostning kan ha i handel. Denne lasten er nå utbredt overalt, men den blir så lite aktet på og lagt merke til at det går over alle grenser. Hvis en skulle henge opp i galgen alle dem som er tyver, men ikke vil kalles det, så skulle verden snart bli tom, og det skulle bli …
Det sjette bud
«Du skal ikke drive hor.» 2Mos 20:14 De følgende bud er i grunnen lette å forstå av det foregående. De går alle sammen ut på at en skal vokte seg for allslags skade mot nesten. Men de er satt i en vakker orden. Først taler de om nestens person i seg selv. Så går de videre til den nærmeste person eller det nærmeste gode nest etter hans legeme, nemlig hans hustru. Hun er jo ett kjød og blod med ham, så en kan ikke få gjort ham større skade enn ved å skade henne, som tilhører ham. Derfor blir det tydelig uttrykt at en ikke skal tilføye ham noen skjensel og skam på hans hustru. Her tales det egentlig bare …
Det femte bud
«Du skal ikke slå i hjel!» 2Mos 20:13 Vi har nå tilstrekkelig behandlet både det åndelige og det verdslige regimente, altså både Guds og våre foreldres herredømme over oss og vår lydighet mot dem. Nå forlater vi huset vårt og går ut mellom naboene våre, for å lære hvordan vi skal leve innbyrdes, og hvordan enhver skal forholde seg mot sin neste. Derfor omfatter dette budet ikke Gud eller øvrigheten, og budet opphever heller ikke den makten de har til å slå i hjel. Gud har nemlig overdradd sin rett til å straffe forbrytere, til øvrigheten i foreldrenes sted. I gamle dager måtte foreldrene selv være dommere over barna sine og dømme dem til døden, som vi kan lese hos …
Det fjerde bud (2)
«Hedre din far og din mor, så dine dager må bli mange i det landet Herren din Gud gir deg.» 2Mos 20:12. Under dette budet må vi også tale om allslags lydighet mot overordnede, som har å befale og regjere. All myndighet går ut fra foreldrenes myndighet. Hvis en far ikke greier å oppdra barnet sitt alene, så får han en skolelærer til å undervise det. Hvis faren er for svak, tar han vennene eller naboene sine til hjelp. Hvis han ligger for døden, overlater han myndigheten og makten til andre, som blir satt til det. Like ens må han også ha tjenere og tjenestepiker under seg til å stelle i huset. Alle som kalles herrer, er altså i foreldrenes …