Gunnar Nilsson

Begynt er ikke endt Av Gunnar Nilsson Det er et stort under når et menneske blir frelst. Først skal det ledes til den sorg som er etter Guds sinn, i motsetning til den sorg som er etter verdens sinn og som ligger oss så nær for hånden. I verden er det sorg over at vi ikke lykkes som vi skal, eller om vi gjør det, vil vi helst leve hver dag i lyst og utsvevelser som den rike mannen og ha nok med det. En har nok med å forbedre sin stilling i denne verden og nyte livet, ha et rikt liv! Fattig og fortapt Men så skal Gud vise oss at vi er fattige, ikke fordi vi mislykkes i …

Begynt er ikke endt Les mer »

Kom avsides med Herren!   Kom, la oss gå opp til Herrens berg, til Jakobs Guds hus, så han kan lære oss sine veier, og vi vandre på hans stier! (Jes 2:3) Jeg vil lære deg og vise deg den vei du skal vandre, jeg vil gi deg råd med mitt øye». (Sal 32:8) Vi finner mange løfter i Bibelen om at Gud vil undervise oss. Men for å gjøre det, behøver han redskap og plasser. Ikke minst slike steder hvor vi kan få være litt «avsides», fra alt det vanlige som tar vår oppmerksomhet, så vi kan bli stille og i stand til å høre hva Herren vil si oss. Det er så mye i vårt samfunn som vil …

Kom avsidens med Herren! Les mer »

Fødsels-veene Av Gunnar Nilsson Katastrofene er tegn i tiden Vi har i det siste opplevd katastrofer på nært og fjernt hold; jordskjelv, flodbølger og storm. Hvordan skal vi se på katastrofene? Ja, det første vi skal si, er at de ikke skjer på slump. Det fins ingen tilfeldigheter. Men vi må være bevisste på hvilken tid vi lever i. Vi må tenke på at vi lever i den siste tid. Tegnene tyder på det. Avslutningen nærmer seg, og da skal fødsels-veene gå over jorden. Den siste tid er også på en særlig måte dommens tid. Bibelen taler på mange steder om katastrofer, jordskjelv, sverd, villdyr og storm. «Fra Herren, hærskarenes Gud, skal det komme en hjemsøkelse med larm og brak …

Fødsels-veene Les mer »

Til gammel og ungAv Gunnar Nilsson, Sverige I vår tid er det spesielt vanskelig å være ung. I en tid hvor ikke vekkelsens ånd er levende i kristenheten, blir det i stedet slik at det er mer om å gjøre i det ytre å beholde ungdommen innen kristenhetens ramme i forsamlingen – enn at det skal skje vekkelse i hjertene. I tillegg kommer søvnens blindhet. Da blir det slik at en får mange klapp på skuldra bare en viser seg på møte i kirke og bedehus. «– Det er så gildt med dere ungdommer her!» Men hvordan det står til i hjertet, det synes man ikke å bry seg om. Imidlertid holder man fram at vi har en nådig Gud, …

Til gammel og ung Les mer »

Her følger andre tale i en serie på to, holdt på sommerskolen på IMI Stølen 3. august 2002. Den første er gjengitt i L&E, nr 9/2003 med utgangspunkt i Luk 15:11- 32 om den fortapte sønn. Tekst: 1M 32:2232 Vi er nå kommet til den hjemmeværende sønnen. Fins det intet håp for ham? Jo, det gjør det, og den veien skal vi se på i dag. Det skal vi gjøre ut fra beretningen om en velkjent person, nemlig patriarken Jakob. Han ligger meg varmt på hjertet, for jeg har selv vandret – nesten i detalj – samme vei som Jakob. Så dette er ikke bare en preken, det er også et vitnesbyrd. Jakobs oppvekst Vi skal nå se på veien …

Jakob – den hjemmeværende sønn Les mer »

Fred med Gud – om troens rettferdighetAv Gunnar Nilsson, Sverige Den nye fødsels erfaringer og rettferdiggjørelsen for Gud har vært svært aktuelle temaer i vekkelsestider. Man har ransaket hjerterøttene for å se hva som finnes der. Men i vår tid har det blitt så stille at man i de fleste kristne sammenhenger kunne tro at den nye fødsel ikke lenger eksisterer. Den levende tro er en erfaring, og en erfaring er noe subjektivt. Men den levende tros erfaringer henger på ingen måte i luften. Nei, den har en grunn, en objektiv side. Og den grunnen er Ordet, evangeliet om Jesus Kristus. Han er sonofferet for mine synder. Vi kan si det slik at både den subjektive og den objektive siden …

Fred med Gud – om troens rettferdighet Les mer »