Karl Notøy

For tanken alt for stortAv Karl Notøy Vi mennesker er opptatt med å forstå alt, at alt kan forklares. Dette synet holder på å spre seg inn i de kristnes rekker. Vi prøver å forstå Gud og hans frelse, og det prøves å legge det til rette for tanken. Det hevdes at mennesket med sin fornuft kan finne vegen til Gud. Det er bare om å gjøre å forstå poenget i budskapet. Og så smøres det på med Guds kjærlighet. Men Bibelen sier det klart at mennesket aldri kan bli frelst ved å forstå, men ved å høre.Kristendommen er en åpenbaringsreligion. Skal vi kunne komme til tro må Ordet ved Den Hellige Ånd bli åpenbart for våre hjerter.Jesus måtte si …

For tanken alt for stort Les mer »

Forfølgelse – hva da?Av Karl Notøy Jeg er redd for at vi er på veg mot en tid der vi vil møte forfølgelse, der de som står for sann bibelsk kristendom vil måtte få kjenne det på kroppen. Den som følger med i massemedia ser klart at fokuset blir satt på de såkalte fundamentalister. De blir kalt for mørkemenn.Og jeg er redd for at hvis venstresiden vinner valget neste gang, vil vi som står på Bibelens grunn få merke det. Det blir vanskelig for oss å drive vår virksomhet. Økonomisk, juridisk og praktisk vil forholdene sakte og sikkert bli forandret, slik at det vil bli vanskelig å forsette med bibelsk virksomhet. Den som da vil stå på sannheten vil få …

Forfølgelse – hva da? av Karl Notøy Les mer »

Hva betyr julebudskapet for meg?Av Karl Notøy Julenes budskap er kommet bort i all virvaret rundt julefeiringa. Handelsstanden som har tatt i fra oss den sanne julefeiringa. Det har blitt et enormt kjøpepress, – fokuset blir satt på gaver, mat og tradisjoner. La oss ta et eksempel: Vi kan tenke oss en kunster som har malt et bilde. Så setter vi på det ei veldig stor og flott ramme. Og når folk ser på bildet, sier de: «For ei fin ramme!» Rammen stjeler oppmerksomheten fra bildet. Bildet kommer bort på grunn av at rammen dominier slik. Nei la oss lage ei ramme rundt jula som fremhever julens virkelige budskap! La jula bli mer enn en vakker midtvinterfest! Bibelen taler alvorlig …

Hva betyr julebudskapet for meg? Les mer »

VandringenAv Karl Notøy Vi er alle på vandring gjennom livet, – fra vugge til grav. Og på denne vandringen blir vår evige skjebne bestemt. Som kristne er vi pilegrimer på vandring mot himlenes land. Denne vandringen kan til tider bli tung, og foten kan bli sår. Vi kan møte mange hvorfor, mange ubesvarte spørsmål. Satan unner ingen salighet og glede. Vandringen til himmelen begynner ved korset. Vegen er smal og porten er trang. Men spørsmålet er om vi har målet for øyet, – om vi hver dag tvetter våre kjortler rene i Jesu blod, selv om vi er bølgedalen, og bølgene bryter mot skipet. Om vi fått mange skrammer på pilegrimsvandringen, så gjør det lite mot den glede og salighet …

Vandringen Les mer »

Med Gud i medgang og motgangAv Karl Notøy Skal vi bare ta imot det gode fra Gud og ikke også det onde? Job 2:10 Som mennesker må vi regne med både motgang og medgang. Som kristne må vi ikke tro at vi kan bli spart for problemer, motgang eller tunge dager. Enkelte forkynner at en kristen bare skal oppleve velstand og gode dager. Men det sier ikke Bibelen. Likevel: Løftene om at han er med alle dager står fast! Det er lett å være ved godt mot når livet smiler mot oss. Men når problemene står i kø, er det lett for at mismotet siger innover oss. Men vi skal tenke at Gud også har gjort den onde dag. Og …

Med Gud i medgang og motgang Les mer »

I Guds høgskoleAv Karl Notøy Hva vil det si å være i Guds høgskole? Er det stadig å gå fra opplevelse til opplevelse? Er det jeg som er hovedperson? Lærer jeg å fremheve meg selv? En spurte slik: «Hva skal jeg gjøre for å arve evig liv?» I Guds høgskole lærer jeg aldri hva jeg må gjøre. Der lærer jeg hva som er Guds vilje. For der er det han som vil forme meg. I Guds høgskole lærer vi tålmodighet. Der skal han vokse og jeg skal avta. Der blir alt mitt gjort til intet. I Guds høgskole hender det at han må tukte meg. Han tukter den han elsker. Det er han som vil lede meg ved sitt ord. …

I Guds høgskole Les mer »

Hvor er hyrderøsten?Av Karl Notøy Hvor er hyrderøsten? Ja, slik kan vi spørre i dag. For det er lenge mellom hver gang vi får høre denne myndige røst, som går til hjertet og kan berede det for Guds nåde. Hyrderøsten kan lede et menneske til sannhets erkjennelse og redde en synder for evigheten. Den tannlause forkynnelse – som vi dessverre møter alt for mye av i dag – sier fred og ingen fare. Gud blir fremstilt som en snill bestefar som åpner himmelporten for alle og Bibelens ord om den smale veg og trange port kommer bort. Forkynnelsen av himmel og helvete blir tonet ned. Alvoret blir tatt bort. Og løfter om jordisk lykke, velvære og suksess klinger langt inn …

Hvor er hyrderøsten? Les mer »

Våk!Av Karl Notøy Oppfordringen til å våke står sentralt i Bibelen. Jesus formaner oss mange ganger i Skriften til å våke og be. Og Jesus måtte refse sine disipler: «Så var dere da ikke i stand til å våke én time med meg!» Matt 26:40. Er det noe som særpreger vår tid, så er det likegyldighet. Det preger også den åndelige situasjon. Kristenlivet kommer i andre rekke. Søvnen holder på spre seg i de kristne rekker. Vi trenger som aldri før å rope ut et Våk! over Norge; at vi må våkne opp før lysestaken blir tatt bort fra oss og at vi er våkne for det ansvar vi har som kristenfolk. Måtte vi også være våkne for det alvor …

Våk! Les mer »

Jesus aleneAv Karl Notøy Måtte det bli Jesus alene, – først og fremst i mitt liv –, men også i vennesamfunnet og i alt kristent arbeid! For det er så lett for at så mye kommer foran Jesus eller skygger for ham; at mennesket blir satt i sentrum, i steden for han som alt skulle dreie seg om; – Jesus alene som min frelsesgrunn! Det er Jesus som gjelder for Gud. Verken min omvendelse, min anger, min bestemmelse, eller noe annet som jeg gjør, kan settes som grunn for min frelse. Jesus alene er mitt håp. Setter jeg mitt håp til mennesker, eller til noe jeg selv kan prestere, blir jeg ikke stående i dommen. Det er ikke frelse i …

Jesus alene Les mer »

Livets alvorAv Karl Notøy I dag skal alt være moro. Livet skal nytes. Det folket vil ha er sirkus og brød: – La oss leve i dag, for i morgen dør vi! Det gjelder å la seg underholde. Denne innstilling holder på å få innpass i de kristnes rekker. Det snakkes ikke lenger om livets store alvor, – at det er en himmel å vinne og et helvete å unnfly. Guds ord blir ikke lenger tatt alvorlig, det har ikke lenger autoritet i vårt samfunn. Også innen kirke og organisasjoner utvannes Gudsordet. Korset anstøt kommer bort. Drama og andre verdslige gjøremål kommer inn. Andakt og stillhet blir det lite tid til. Det er et alvor dette å være et menneske …

Livets alvor Les mer »