C.O. Rosenius

«Men alle dem som tok imot ham, dem gav han rett til å bli Guds barn, … de er født … av Gud.» Joh 1:12-13 Overfor en slik forklaring av Skriften selv om hvem som er Guds barn, burde alle troendes hjerter utvide seg av glede og forundring. Men de som tilraner seg dette navn i hovmodig selvsikkerhet, burde bli redde og vike tilbake. Guds barn er født av Gud, sier Skriften. De er et underverk av Guds nåde. De er nye åndelige skapninger på jorden, og legger for dagen at de er blitt delaktige i guddommelig natur. Og dette er en virkning av den sanne, levende tro. At vi blir Guds barn av nåde alene, ved tro, det er …

Født av Gud Les mer »

Når synden blir tung og bitter for samvittigheten, når du ville være den kvitt tusen ganger, men er helt hjelpeløs, da først lærer du å forstå nødvendigheten av at en frelser måtte bli født. Du prøver å forbedre deg, prøver å be, stride og kjempe, men i ynkelig vanmakt synker du dypere og dypere ned i synd og usselhet. Alt håp synes ute. Men når du så får høre noe om Jesus som kan gjøre ditt hjerte fritt, da lærer du å forstå betydningen av at denne frelseren ble født. Når du får troens kostelige gave til å se din fullkomne forløsning og din tilstrekkelige rettferdighet i Kristus, da først erfarer du hva det vil si å glede seg i …

«Ære være Gud i det høyeste!» Les mer »

La oss se hva Guds syvende bud inneholder! Eller hva det menes med tyveri! Med det menes enhver måte hvorpå en tar fra sin neste det som hans er. Det gjelder enten det skjer hemmelig eller åpenbart, med vold eller med list, ved åpenbar forbrytelse eller under skinn av lov og rett. Å stjele, å være tyv, det er noe så stygt at de fleste mennesker mener seg å være fri fra den synd. Selv om det kanskje kan lykkes å overbevise ærbare verdensmennesker om at de har brutt de andre budene, så løfter de hodet når de kommer til det 7. bud. Overfor det er en da endelig rettferdig, mener en. En har da ikke stjålet eller rakt sin …

Du skal ikke stjele Les mer »

Når troen fødes i et hjerte, er det ikke spørsmål om en er god, men om en er en synder, et menneske som er fortapt, som trenger barmhjertighet. Den som da ikke kjenner noen annen utvei enn å vende seg til Guds barmhjertighet ved korset, han får snart erfare hva det vil si å tro på Jesu sår, som gav oss en evig forløsning. Ord om ham som «gjør den ugudelige rettferdig» (som er så totalt ubegripelig for alle som er så opptatt med å være «aktive kristne»), blir først så godt for sjelen. Og han takker Gud for at det ikke kommer an på om vi vil, eller om vi løper, men på Guds barmhjertighet. Da får en se …

Evangeliet gir syndere fred Les mer »

«For jeg skammer meg ikke ved evangeliet, for det er en Guds kraft til frelse for hver den som tror, både for jøde først og så for greker.» Rom 1:16 For jeg skammer meg ikke ved evangeliet. En kan spørre seg hvorfor apostelen kommer med denne bemerkningen. For evangeliet er jo ikke noe å skamme seg over. Det er jo gitt oss fra himmelen av Gud, og dermed det mest ærefulle på jorden. Hvorfor sier da apostelen at han ikke skammer seg over det? Jo, uten tvil fordi menneskene vanligvis skammer seg over det. Nå vil sikkert mange bemerke at slikt kunne kanskje skje på apostelens tid, da vantro jøder og hedningene ikke kjente evangeliets herlige budskap og dermed i …

For jeg skammer meg ikke Les mer »

«Og se, en Herrens engel stod hos dem, og Herrens herlighet lyste om dem. Og de ble meget forferdet. Men engelen sa til dem: Frykt ikke! For se, jeg forkynner dere en stor glede – en glede for hele folket. I dag er det født dere en frelser, som er Messias, Herren – i Davids by. Og dette skal dere ha til tegn: dere skal finne et barn som er svøpt og ligger i en krybbe. Og med ett var det sammen med engelen en himmelsk hærskare, som lovpriste Gud og sa: Ære være Gud i det høyeste, og fred på jorden, i mennesker Guds velbehag.» Luk 2:9-14. Dersom vi virkelig fattet hva Kristus har gjort for oss, da ville …

Se, jeg forkynner dere en stor glede! Les mer »

1Mos 1:1-25 «Det nye testamente ligger skjult i Det gamle testamente, og Det gamle testamente ligger åpenbart i det nye» (Augustin). Luther uttalte en gang: «Innen et menneske har lært å forstå rett de første ordene i Bibelen: I begynnelsen skapte Gud himmelen og jorden, så vil en være død. Og selv om mennesket levde i tusen år, ville det aldri bli fullt utlært i dette». Disse Luthers ord fortoner seg nok litt underlig for de fleste. Særlig dette at innen en har lært å forstå rett disse ordene om skapelsen, så vil en være «død». Men dette berører en sannhet som mange kristne overser, nemlig at det å ta til seg Bibelens første beretning om skapelsen og mennesket osv., …

Skapelsens første dager Les mer »

«Nei, dette kan ikke stemme. De troende, de gode og gudfryktige, disse alvorlige og rettskafne kristne, som virkelig praktiserer sin helliggjørelse og alltid vandrer med Gud – dem kan nok Gud elske. Men ikke meg; ugudelig, lettsindig, ustadig, ulydig, som virkelig synder mot Gud. Som vet bedre, men titt gjør det onde. Som ikke er alvorlig, og ikke en gang virkelig angrer min synd. Ikke alvorlig kan be og våke! – Å, Gud! Kan virkelig evangeliet også være til meg? Skulle Gud kunne elske slike som meg? Å, nei, helt umulig!» Ja, slike tanker ligger så dypt i alle menneskers natur og hjerter at det ikke er mulig å slette dem helt ut så lenge vi lever. Så hvis noen …

Et nådens evangelium Les mer »

«Min sjel, lov Herren, og glem ikke alle hans velgjerninger! Han som forlater all din misgjerning, som leger alle dine sykdommer.» Sal 103:2-3 Du sier: Ja, jeg skulle også tro mine synders forlatelse, hvis jeg ikke hadde en bestemt synd, som er både for stor og for stygg! Du har noe som hemmelig tynger ditt hjerte. Dette er visst svært. Men hør hvordan ordene lyder: «Han som forlater all din misgjerning». Det er sant. Det er en synd til døden som aldri kan bli forlatt. Det er «bespottelse mot Ånden». Men de som har begått denne synd, pleier aldri å søke forlatelse. Nå sier også Kristus uttrykkelig at denne synden er den eneste som aldri kan bli forlatt. Ellers sier …

Syndenes forlatelse Les mer »

«For det er hans verk at dere er i Kristus Jesus, han som for oss er blitt visdom fra Gud, rettferdighet og helliggjørelse og forløsning.» 1Kor 1:30 Blant forskriftene for å nyte påskelammet i den gamle pakt var også den, at det skulle etes helt og ikke noe av det levnes til neste morgen. Hvis noe ble til overs, måtte det brennes opp. Legg merke til denne forskrift! Lammet skulle etes helt. Forstår du? Skjønner du hva Herren vil si deg med dette? Av Kristus kan du ikke bare ta imot det som du selv synes om. Du må ta imot ham helt og fullt slik som han er gitt deg av Gud til visdom og rettferdighet og helliggjørelse og …

Lammet må ikke deles! Les mer »