Erling Ruud

Ungdomsstykke av Erling RuudSom syvårsgammel gutt holdt jeg en gang på å drukne. To ganger hadde jeg vært helt til bunns. På vei opp gjennom vannet var jeg plutselig klar over at hvis jeg ikke ble reddet nå, kom jeg til å bli der og dø. Jeg hadde ingen tro på å bli reddet. Men jeg holdt allikevel den ene hånden høyt opp idet jeg nærmet meg overflaten. Og før jeg forsvant igjen, grep en fisker fatt i den lille barnehånden og reddet livet mitt. – Han spurte ikke om jeg hadde tro på at han ville eller kunne greie dette, eller følte visshet om å bli reddet. Den lille hjelpeløse hånden fra en som holdt på å drukne var …

Kom til Jesus! Les mer »

Ungdomsstykke av Erling RuudEn ung mann ble arbeidsledig. I flere måneder var han uten fortjeneste. Foreldrene hadde svært lite. For ikke å være til alt for stor byrde for dem, tilbrakte han mange dager til sengs. «Jeg sover så mye jeg kan, så sparer jeg både mat og klær», sa han til seg selv. Det er tragisk for en ung mann med evner og krefter og muligheter å leve slik. Det var ikke noe liv lenger, bare en eksistens. Enda mer tragisk er en slik åndelig tilværelse. Jesus sier at i Guds rike behøver ingen å lide nød. Det er mat for sjelene. «Jeg er kommet for at de skal ha liv og ha overflod» (Joh 10:10). Allikevel er det …

Arbeidsledig Les mer »

Ungdomsstykke av Erling RuudHelliggjørelse! – Selve ordet forteller oss at vi ikke av oss selv gjør oss hellige, men at vi gjøres hellige. Også vår helliggjørelse er en gjerning av Gud i oss (1Kor 1:30): «For det er hans verk at dere er i Kristus Jesus, han som for oss er blitt visdom fra Gud, rettferdighet og helliggjørelse og forløsning». Når gartneren beskjærer trærne for at de skal bære mer frukt, er det ikke treet som handler. Når Gud gjennom motgang og gjennom legemlig og åndelig prøvelse handler med oss, er det for at vi skal bli hellige. Han handler med oss som gartneren med treet, for at vi skal bære mer frukt. Det fortelles at de som steller med …

Kristus – vår helliggjørelse Les mer »

Seieren bak fronten Ungdomsstykke av Erling Ruud Det er krig. Kong Amalek har angrepet Israel med en stor krigsmakt. Moses gir Josva befaling om å velge seg krigere og gå til kamp mot hedningekongen. Og så raser slaget frem og tilbake ved fronten inntil Josva seirer henimot kvelden. Bak fronten er det også kamp. Der står Moses sammen med Aron og Hur på toppen av en haug. De følger nøye med i slagets gang. Og Moses kjemper i bønn for Josva og hæren. Han ber med hånden løftet mot himmelen. Seieren ved fronten avhenger helt av denne bønnekamp bak fronten, får vi se. Bibelen forteller hvordan Josva og hans menn får kraft og mot og seier så lenge Moses greier …

Seieren bak fronten Les mer »

Tempelbygger Ungdomsstykke av Erling Ruud En mann gikk for å se på et stort kirkebygg. Mens han vandret der mellom stillaser og halvferdige murer, gav han seg i snakk med arbeiderne. Han så en som arbeidet med en stor steinblokk og spurte hva han holdt på med. «Jeg hugger stein», svarte han bare. Litt seinere spurte han en av de andre. «Å, jeg arbeider her for 100 kroner timen», var hans svar. Før mannen gikk, spurte han også en tredje arbeider om hva han gjorde der. «Jeg bygger et tempel», sa han stillferdig. – Det svaret glemte mannen aldri. Også for oss har det en avgjørende betydning hvordan vi ser på vårt daglige arbeid. Ingen er i tvil om at …

Tempelbygger Les mer »

Uten gjerninger Ungdomsstykke av Erling Ruud En indianer var blitt en kristen. Like etter sin omvendelse fikk han dette spørsmålet: «Hva gjorde du for å bli frelst?» Indianeren tenkte seg om lenge. Så bøyde han seg ned og samlet sammen en del vissent løv og la det i en ring. Deretter tok han en liten ormeunge, som krøp på jorden, og la den midt i ringen. Og til slutt tente han ild på løvet. Snart brant det i en ring omkring den lille ormen. Da begynte den å bli urolig. Den fòr fram og tilbake for å prøve å finne en utvei. Men på alle kanter ble den stengt av ilden. Fortvilet prøvde den å finne frelse. Men til slutt …

Uten gjerninger Les mer »

Vår tunge Av Erling Ruud En mann lå for døden. Han hadde levd ensomt de siste årene. Dobbelt ensom og bitter fordi det var noen som hadde spredd et dårlig rykte om ham. Folk trodde på ryktet, og mange viste åpent at de regnet ham for et dårlig menneske. Da det ble kjent at han lå for døden, ble det alvor for han som hadde satt ut dette ryktet. Han gikk derfor til ham og ba om tilgivelse. Den døende var villig til å tilgi. Men han ba mannen om først å gjøre ham en liten tjeneste. «Tøm denne dunputen ut gjennom vinduet»! Han gjorde som den syke sa, og de så begge hvordan dunene fløy til alle kanter. Så …

Vår tunge Les mer »

Født til seier Av Erling Ruud En kristen er en som seirer. I Johannes Åpenbaring kalles alle de frelste: De som seirer. Ved omvendelsen fødes en seierherre. Og beviset på at vi er født av Gud, ligger i at vi seirer, «for alt det som er født av Gud, seirer over verden» (1Joh 5:4). Derfor fødes en kristen til kamp. Seier kan det jo bare tales om der det er kamp. Og kampen gjelder verden. Gud stiller oss i frontstilling til verden. Har du fått satan til fiende, og kjenner du at han på alle vis prøver å friste deg og lenkebinde deg, er du kommet inn i Kristi kamp. For satan er denne verdens fyrste, og kampen mot hans …

Født til seier Les mer »

Et nytt hjerte En kirkeklokke var kjent for sin rene, vakre klang. En dag kom det en sprekk i malmen. Straks mistet klokken sin fine tone. Den var helt ubrukelig til å kalle folk til kirken. En mann påtok seg å reparere den. Han loddet omhyggelig sprekken igjen. Men det klang allikevel ikke så klart og rent som før. Da sendte de bud til han som hadde laget klokken. Han så på den og sa: «Her er det bare ett å gjøre. Klokken må støpes om». Så tok de den ned, smeltet hele klokken og støpte den på ny. Da kom den rene, vakre klangen tilbake. Det var klangen som røpet feilen i kirkeklokken. Det er gjerne klangen som røper …

Et nytt hjerte Les mer »

I mørket Av Erling Ruud Til en fangeleir kom det et brev om at en av krigsfangene var benådet. I brevet sto det også at fangen burde få en eller annen straff før benådningen trådte i kraft. På benådningsdagen kommer to voktere inn til fangen, binder hendene sammen på ryggen, løser fotlenkene og legger et bind for øynene på ham. Så fører de ham ut, en flokk soldater slutter seg til, og tause begynner de å marsjere. Fangen spør hvor han skal hen, men ingen svarer. Han aner at noe fryktelig venter ham. Han vet jo at de fanger som ikke blir skutt, ofte blir henrettet ved at man fører dem av sted til de går utfor et veldig stup. …

I mørket Les mer »