Håpets trøst
Håpet gir Guds barn den største trøst i deres trengsler. «Vi skal ha håp ved det tålmod og den trøst som Skriftene gir» (Rom 15:4).
Håpet gir Guds barn den største trøst i deres trengsler. «Vi skal ha håp ved det tålmod og den trøst som Skriftene gir» (Rom 15:4).
Ordet syndsforlatelse er for oss søtere enn honning. Synden er vår største sorg, syndenes forlatelse vår største glede. Synden trykker og tynger hjertet. Syndenes forlatelse gjør det lett og fritt. Synden er helvete. Syndenes forlatelse er himmelen. Hva ville dette tunge og sorgfulle liv være uten syndenes forlatelse? Evangeliet om syndenes forlatelse er sikkert og visst. Ingen kan dra det i tvil uten å være så uforskammet som djevelen selv, som gjerne vil holde hele Skriften for usannhet. Men dette evangelium misbrukes av de ubotferdige slik at det som var gitt dem til liv, blir dem til død. Gud tilgir de botferdige og ikke de ubotferdige deres synder. Allikevel skal evangeliet om syndenes forlatelse forkynnes. Man må ikke hindre barna …
Bekymringene tærer på legemet og svekker sjelens kraft. Bekymringene kommer igjen og igjen. De er som fluene. Tar jeg en vifte og jager dem bort, er de snart tilbake. Det beste middel mot bekymringer har vi i Ordet, når Gud gjennom Den Hellige Ånd utøser sin kjærlighet i våre bedrøvede hjerter. Det går ofte så stille og lett for seg – som når en syk etter urolige timer ganske ubemerket faller i søvn, og det svake legeme blir styrket. Bekymringene er nettopp en slik åndelig uro i sjelen, som ikke lar meg få hvile i Gud. Men når Guds trøst og fred faller på et slikt hjerte, blir det som en himmelsk sovebalsam. Bekymringene er unyttige og fruktesløse. Hittil har …
Den kjente vismann Aristoteles har sagt at det aldri kan bli noe virkelig vennskap mellom Gud og mennesket, da Gud er så høyst forskjellig fra menneskene. Men han taler som den blinde om fargene. Guds Sønn er blitt menneske og er blitt oss lik. Som Jesu venner blir vi Guds venner. Venner er fortrolige. Gud er fortrolig med sine barn, slik som han var med Abraham, som kaltes Guds venn. I bønnen kan vi dristig og frimodig tale med Gud, vår Far. Vi kommer i ydmykhet, men også i hjertets fortrolighet til Herren. En av Martin Luthers venner fikk engang høre ham be. «O Gud, hvilken ånd og hvilken tro var det ikke i hans ord! Han bad så andektig …
Den sjel som har syndenes forlatelse, er en lykkelig sjel. Den kaller Gud Far. Som Far har Gud overtatt alle en fars forpliktelser overfor meg. Han sørger for meg og verner meg mot alle farer, frir og frelser meg fra alt ondt. Jeg kan trygt kaste min sorg på Gud, for han har omsorg for meg. Fra min Far kommer bare gode kår. Lykke og ulykke, sorg og trøst kommer fra den samme Fars hjerte. Skulle ikke dette skaffe meg sjelero selv i den største nød og sorg? Gud er en Far, enten han tukter meg eller etterjager meg med sine velgjerninger. Særlig vil han være enkers og farløses Far. Du som ingen far har på jorden, skal vite at …
Gi akt på din sjel! Av Christian Schriver Når man vil vite en tings verdi, spør man ikke uvitende og uerfarne folk. Vil man vite hva sjelen er verd, skal man ikke spørre verden som ikke tror på Gud. Det er mange som lever som om de ikke hadde noen sjel. Legemet sørger de for, men sjelen glemmer de. Derfor kan de jo ikke si oss noe om sjelens verdi. Vår Herre og Frelser sier: «Hva gagner det et menneske, om han vinner hele verden, men tar skade på sin sjel?» (). Han legger sjelen i den ene vektskålen og hele verden i den andre. Om et menneske kunne vinne hele verden med all dens herlighet og ære, hadde det …
Sjelens glede i Gud Av Christian Scriver Guds fred er rettferdighet, fred og glede i den Hellig
Sjelens fred med GudAv Christian Scriver Når Herren forkynner sjelen syndenes forlatelse, og Den Hellige Ånd som den himmelske due bærer evangeliets oljeblad inn til den bedrøvede samvittighet, får synderen fred med Gud og hvile for sin sjel. Evangeliet blir for hjertet en legende olje, som lindrer alle smerter. Med denne åndelige sjelefred kan jeg være trøstig og frimodig tross synd og død, djevel og helvete. Denne sjelefred er en forsmak på himmelen og bringer en lykke som verden ikke kan gi. Nå har jeg fred med Gud. Jeg har Gud for meg og ikke imot meg. Jeg bor i «fredsboliger og i trygghets telter og på sorgfrie hvilesteder». Jeg eier en evig fred, som ikke rokkes. De ugudelige har …
Den fredsommelige sjelAv Christian Scriver Salmisten kaller Guds barn «de stille i landet» (Sal 35:20). Guds barn er stille i troen. I den Helligånds skole skal vi ikke snakke og gruble og spørre, men tie og tro. Vi tar våre tanker til fange under lydighet mot Kristus. De som er stille i troen, blir også stille i kjærligheten. De blåser ikke i basun for seg. De er ikke lik hønen. Når den har lagt sitt egg, kakler og skriker den så det er en gru. Guds barn skal også være stille i lidelsen og stille i sitt liv og i sin ferd. De vil gjerne leve i fred og vil arbeide i stillhet og ete sitt eget brød. De vil …
Den lykkelige sjelAv Christian Scriver (1629-93) Christian Scriver levde stort sett i ortodoksiens periode, men forkynnelsen hans peker fram mot pietismen. Han var prest i Tyskland, og hans livsverk er andaktsboka «Sjeleskatt», som kom ut i flere opplag fra 1675 til 1692. Scriver forkynner inderlig og personlig, med en sterk forankring i Skriften. Ikke minst de som er inne i åndelig mørke, har mye å hente fra Scrivers forkynnelse. (Hans-Henrik Brix) «Der gikk to gode, gudfryktige venner sammen på en vei. Den ene så så tungsindig og mismodig ut. Dette så den andre. «Det er visst lenge siden du har lest i Siraks bok», sa han: «Gi ikke din sjel hen til sorg, og plag deg ikke selv med dine …