Et levende håp
«Døden er oppslukt til seier» (…). Men Gud være takk, som gir oss seier ved vår Herre Jesus Kristus.» 1Kor 15:54-57
C. Skovgaard-Petersen
«Min sjel, lov Herren!»
«Min sjel, lov Herren, og alt som i meg er, love hans hellige navn!» Salme 103:1
Julegleden og den gode strid
«Alle som satt i rådet, stirret på ham, og de så at hans ansikt var som en engels ansikt. Apg 6:15
Gudsforlatthetens redsel
«Min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg?» Mat 27:46b
Himmel og jord skal forgå
«Himmelen blir rullet sammen som en bokrull, og all dens hær skal visne og falle ned, som bladet faller av vintreet og det visne løv av fikentreet.» Jes 34:4
Kristi lidelse
Forkastet av verden og forkastet av Faderen! Slik hang Jesus på korset. Hvilken avstand mellom den første barndomstiden da han hadde «velvilje hos Gud og mennesker» (Luk 2:52), og nå da både Gud og mennesker hadde vendt seg fra ham. Og likevel skjedde nettopp i denne stunden det store underet: Forkastet av Gud og verden, førte han Gud og verden sammen. Hvordan kunne vel dette skje? Jo, det var én ting som ikke hadde bristet for Jesus; én ting holdt ennå: Selv fra dødsrikets dyp kunne han si: Min Gud. «Min Gud, min Gud!» Gud hadde forlatt ham, men han hadde ikke forlatt Gud. Båndet mellom Gud og ham var ikke skåret over. Det kunne ikke skjæres over. Det gjorde …
Sann gudsfrykt
Sann gudsfryktAv C. Skovgaard-Petersen «… derfor skal denne misgjerning bli for dere som et falleferdig stykke av en høy mur som skyver seg mer og mer ram, inntil muren med ett, i et øyeblikk, styrter sammen og knuses». Jes 30:13 Det er alltid noe truende med revner i berg og mur, men enda alvorligere er det med revner i selve vårt innerste gudsforhold. Er ikke forholdet til Gud helhjertet, blir det lett et farlig selvbedrag. Halv gudsfrykt er helt selvbedrag. Og faren blir mangedoblet, fordi det fins noe som en kunne kalle fristerens kiler. Så snart vår sjelefiende ser at der og der er en liten revne i vårt gudsforhold, på det og det punkt er vi ikke for alvor …