Johannes Thorvaldsen

Barnestykke av Johannes ThorvaldsenPå Fredriksborg gamle slott i Danmark er det mye interessant å se. Jeg kan ikke fortelle om alt her. Bare en eneste ting. Jeg så noen gamle krigsuniformer der en gang, av bare stål og jern. Til og med fingrene var beskyttet av stål og jern. På trøyen – eller brynjen som det jo heter – var det gravert inn et kors. Nå skal vi samle tankene om en slik rustning. Ikke fra Fredriksborg, men fra Bibelen. Vi har et vers om det i Efeserbrevet 6:13: «Ta derfor Guds fulle rustning på, så dere kan gjøre motstand på den onde dag og bli stående etter å ha overvunnet alt». Denne rustningen bærer korsets merke. Korset er seierstegnet. …

Rustningen og seiersmerket Les mer »

Gud ser alt Barnestykke av Johannes Thorvaldsen En misjonslege jeg kjenner, har fortalt meg fra misjonsmarken i Kina: Hedningene var til å begynne med redde for å bli røntgenfotografert. Dere vet vel hva det er å bli røntgenfotografert? Ja, det er å bli fotografert innvendig, inne i brystet for eksempel. Vet dere hva hedningene trodde når doktoren kikket inn i det apparatet? Jo, de trodde at han kunne se alle de stygge syndene deres der inne i hjertet. Tror dere han kunne det? Nei da, det kunne han ikke. Men i dag skal vi høre et bibelvers om en som kan se like inn i hjertet vårt med bare øynene. Han behøver ikke noe apparat. Hvem er han, tror dere? …

Gud ser alt Les mer »

Det onde hjertet Barnestykke av Johannes Thorvaldsen Vi sier mye rart, både dere barn og vi voksne. Noen ganger sier vi at den som river i stykker noe, har kløe i fingrene. Sånn kløe i fingrene hadde dessverre jeg også da jeg var liten. Tenk, en dag fant jeg på å plukke i stykker en av de fineste rosene i mors blomsterbed. Rosen var så fin, og det duftet deilig av den. Men hvordan var den inni, tro? Ja, det var det jeg måtte vite. Jeg plukket og plukket, så bladene drysset omkring meg. Snart var jeg ved de innerste bladene. Men da skulle dere ha sett meg. Jeg holdt på å kaste fra meg det som var igjen av …

Det onde hjertet Les mer »

Er jeg rett omvendt? Barnestykke av Johannes Thorvaldsen En liten jente på 11 år satt og strikket på en sokk. Da mor skulle se på henne, så hun at det dryppet en tåre ned på sokken av og til. Mor ventet litt, men så spurte hun: – Nå, jenta mi, hva er det som er så vondt? Småjenta snudde seg bort for å skjule tårene, men de rant bare tettere og tettere. Hun måtte legge strikketøyet fra seg og gjemme ansiktet i mors fang. – Er du syk? sa mor og strøk henne over det brune håret. Hun bare hikstet. Men så kom det: – Å, mor, – jeg er så redd at jeg ikke er riktig omvendt. – Å, …

Er jeg rett omvendt? Les mer »

Prinsessen og skatten Barnestykke av Johannes Thorvaldsen Det fortelles om en prinsesse at hun fikk en veldig kostbar gave til sin fødselsdag. Den kostet mange, mange penger. Men hennes far, kongen, ville gi henne en slik fin presang. Han hadde råd til det. Men denne gaven så ikke så fin ut akkurat. Det var ganske enkelt en liten jernkule. Prinsessen ble veldig skuffet da hun pakket ut kulen av den fine esken. Hun skjøv den fra seg og så bedrøvet ut. «Vær ikke så snar til å skyve gaven din fra deg», sa kongen. «Du bør først se nøye på den». Motvillig og sur tok hun jernkulen til seg igjen og vendte på den. Da oppdaget hun en liten, nesten …

Prinsessen og skatten Les mer »

En gutt uten ører Barnestykke av Johannes Thorvaldsen For mange år siden så jeg en ung gutt som ikke hadde ører. Det var trist å se, kan dere tro. Jeg tror sikkert at alle dere som leser dette, har to ører. Har dere takket Gud for det? Har du glemt det, må du ikke glemme det mer. Tenk, hvor fin en gave det er fra Gud å kunne høre! Jeg husker en mann fra heimbygda mi. Han fortalte at det var mange år siden han kunne høre fuglene synge. Mest lengtet han etter å kunne høre gjøken om våren, sa han. Dere kan høre både gjøken og lerka og måltrosten og alle disse flinke sangerne våre. Verset til dere denne …

En gutt uten ører Les mer »

Ordet og bønnenBarnestykke Jeg har vært i Danmark. Der var snille folk og et vakkert land. Men kan dere gjette hva jeg husker best fra Danmark? Å nei, der gjetter nok ikke det. Jo, det vil jeg gjerne fortelle dere. Det var to ting. Det ene var en setning som sto med store bokstaver på Marmorkirken i København. Der sto det: «Guds ord blir evinnelig». Tenk, midt i millionbyen, like ved kongens slott kunne alle se denne sannheten i Guds ord: Det blir til evig tid. Det andre jeg husker særlig godt, var noe jeg så på en høyskole for ungdom. Bestyreren ved skolen ville vise meg alle rommene. Og vi lukket også forsiktig på døren til bønnerommet. Der lå …

Ordet og bønnen Les mer »

Jesus døde for ossAv Johannes Thorvaldsen Det er viktig at vi deler med hverandre noe av det beste vi vet om Jesus. Nå vil jeg fortelle noe jeg har hørt: På det gamle kvinnefengslet i Oslo lå det en fange og skulle dø. Tenk at en kvinne kan komme i fengsel, dere. Hun hadde sikkert vært en liten, snill pike engang, med klare øyne og et fint smil. Men så lekte hun med synden. Og siden lekte synden med henne. Hun var i lyset, men kom inn i mørket, syndemørket. Nå skulle hun altså dø. Fengselspresten var hos henne og leste Guds ord for henne. Hun kom inn i lyset igjen, lyset fra Jesus. Går det an å komme inn …

Jesus døde for oss Les mer »