Fra året 350 var Milano den virkelige hovedstad i den vestlige del av Romerriket. Byens biskoper hadde en meget fremskutt og ansett stilling, men bispestolen var ikke alltid heldig besatt. En lang tid hadde en myndig og stridbar arianer ved navn Auksentius byens bispedømme.
Martin Luther bygde sin lære på Guds ord. Han viste at det er «to regimenter», det verdslige og det kirkelige. Det kirkelige, eller åndelige, skal ikke blande seg i det verdslige, som Jesus sier: «Mitt rike er ikke av denne verden. Var mitt rike av denne verden, da hadde mine tjenere kjempet, så jeg ikke skulle bli overgitt til jødene. Men nå er mitt rike ikke av denne verden» (Joh 18:36). Det gjelder å følge hans ord: «Gi da keiseren det som keiserens er, og Gud det som Guds er!» Det verdslige samfunn er skapt og befalt av Gud, og arbeidet i dette samfunn er etter Guds bud like så vel som det som utføres i det åndelige. Gud skapte …
Gud være lovet at det glapp, byttet slapp gjennom garnet, Luther var allerede i sikkerhet. Da han den 4. mai i 1521 kjørte fra Worms og var kommet til skogen nær Eisenach, brøt imidlertid en flokk ryttere fram fra et bakhold, jagde Luthers ledsagere bort, satte ham på en hest og førte ham via en lang omveg til Wartburg. Overfallet var ordnet av kurfyrstens rådgivere, og Luther hadde fått vite om det på forhånd. På slottet i Wartburg måtte han holde seg inne til tonsuren på hans hode var overgrodd. Da trådte han fram med et prektig, sort skjegg, i ridderdrakt med gullkjede om halsen og sverd ved siden som «Junker Jørg». I begynnelsen måtte han passe seg godt for …
Martin Luther var en kjetter. Det tenkte paven, og andre med ham. Den unge keiser Karl V mente også at nå skulle denne kjetteren fengsles og brennes. Men så lett gikk det ikke, for folkemeningen i Tyskland var på Luthers side. Keiseren gikk derfor med på at Luthers sak skulle behandles på den første riksdag som han skulle holde. Det var i Worms i 1521. Paven og hans kirkefyrster mislikte dette sterkt. Det var aldri skjedd tidligere at en riksdag, det vil si en forsamling av lekmenn, skulle sette seg ned som overdommere i en kirkelig sak som allerede var avgjort i Rom. Men det hjalp ikke, på annen måte kunne paven ikke få kloen i Luther. Riksdagen Til Riksdagen …
Etter den romerske lære skal den troende kristne bekjenne sine synder for presten, og så får han syndsforlatelse. Hvis det gjelder særlig grove synder, må han gå til biskopen. Ved siden av syndsforlatelsen ble det vanlig at presten kunne pålegge synderen kirkestraff, f. eks. å be en rekke bønner, faste en lengre tid, reise på valfart til en helgen e. l. Men i stedet for denne kirkestraffen kunne synderen betale en større eller mindre sum til et godt formål. Det ble kalt avlat. Ved å utføre den gode gjerning eller ved å betale, blir synderens tid i skjærsilden forkortet. Kirken lærte nemlig at onde mennesker etter døden kommer til helvete, og i middelalderen var man ikke i tvil om at …
Guds rettferdighet Selv om Luther lenge hadde vært lærer for andre, hadde han ikke selv funnet fram til klarhet og indre fred. Det skjedde ved et åndelig gjennombrudd i tiden 1512-13, og midlet til det ble ordet fra Romerbrevets første kapittel (v. 17): «For i det (evangeliet) åpenbares Guds rettferdighet av tro til tro. Som det står skrevet: Den rettferdige av tro, skal leve». I sin tid hadde Luther forstått «Guds rettferdighet» slik at mennesket selv skal skaffe seg rettferdighet som kan stå seg for Gud, på den måten at han tror på Gud. Men plutselig gikk det opp for ham hva Skriften mener: «Guds rettferdighet» er den rettferdighet som Gud gir mennesket gjennom troen. Senere fortalte Luther om hva …
Ved universitetet I 1501 ble Martin Luther immatrikulert som student ved universitetet i Erfurt. Der leste han både latin, filosofi og teologi i fem år, og så begynte han på rettsvitenskap. Han kastet seg over den med begeistring og ble en av de aller dyktigste studentene, spesielt i naturvitenskap. Han tok «magistergraden» og dermed ble han selv universitetslærer. I Eisenach hadde Luther lært å blåse på fløyte, i Erfurt lærte han å spille på lutt, slik ble det både sang og klang og lesing og studering. Det så ut til at Martin skulle stige jevnt og hurtig fram i arbeid og glede som denne verden har å by på. Men så kom den store vendingen. Det var en gang tidligere …
Kopirett © 2025