Tenk når en gang den tåke er forsvunnet
Tenk når en gang den tåke er forsvunnet som her seg senker over livet ned, når dagen evig klar er der opprunnet, og lys omstråler meg med himmelsk fred! Tenk når en gang er løst hver jordisk gåte, og hvert et «hvorfor» jeg har grublet på! Tenk når jeg da får se Guds handlemåte, når jeg hans skjulte vei skal klart forstå! Tenk når en gang hver hjertesorg er slukket, hvert sår er legt, og stillet alle savn, hver smertes tåre tørret av, når sukket er gjemt og glemt i kjærlighetens favn! Tenk når en gang med utildekket øye jeg ham skal se som her jeg trodde på! Tenk når jeg der mitt kne for ham skal bøye, når jeg …