Guds redningsaksjon
Hva betyr kristen misjon? Det betyr en Guds redningsaksjon. Hva er det menneskene skal reddes fra? Hva er vår største nød?
Carl Fredrik Wisløff
Guds kjærlighet – verdens hat
Hvorfor leser dere slike tekster akkurat i julen? Først leser presten fra alteret om Stefanus som ble steinet. Og fra prekestolen taler han om at de profeter og apostler som Gud sender, skal bli forfulgt og slått ihjel, akkurat som Abel ble slått ihjel av Kain. Er dette tekster som passer seg på andre juledag? Slik spurte en mann meg etter guds-tjenesten. Dette har nok mange undret seg over.
Misjonen og Jesu gjenkomst
Vi lever – kunne vi si – i misjonens tidsalder. Før sin himmelfart sa Jesus til disiplene sine at de skulle gå ut i all verden og gjøre alle folk til hans disipler. Legg merke til hvordan han innleder denne store misjonsbefaling. Han sier: Meg er gitt all makt i himmel og på jord, gå derfor ut.
Lyset skinner i mørket
Det er veldige ord som er brukt i Bibelen for å skildre det som skal skje: «Likesom lynet når det glimter, lyser fra himmelbryn til himmelbryn, slik skal Menneskesønnen være på sin dag» (Luk 17:24).
Hvor ble det av troen?
Det ble storm på sjøen da Jesus var ombord. Det var i grunnen ikke så merkelig, for den som tar Jesus med seg på livets seilas må gjøre regning med å komme ut i ruskevær. Da stormen kom, ble disiplene redde. Heller ikke dette er overraskende. Det er høyst menneskelig å bli redd når en kommer ut for livsfare. Men det er noe annet som er høyst merkelig, og det er hva Jesus sier til sine disipler: «Hvorfor er dere redde, dere lite troende!» – – – Andre steder taler Jesus om en stor tro. «Ikke hos noen i Israel har jeg funnet så stor tro», sa han til den romerske offiseren som ba om hjelp for sin syke tjener …
Forskjellen mellom et geni og en apostel
Søren Kierkegaard har gitt oss et lite skrift som heter «Om forskjellen mellom et geni og en apostel». Mye av den forkynnelsen vi hører i kirkene, er helt forfeilet, sier Kierkegaard. Den gjør kristendommen om til noe som vi kan vurdere, mens den i virkeligheten er noe som vi bare har å bøye oss for. Og han sier: «derved blir en apostel verken mer eller mindre enn et geni, og så godtatt kristendom. Åndrikhet og ånd, åpenbaring og opprinnelighet, kallelse av Gud og genialitet, en apostel og et geni: alt dette kommer da til å løpe ut på omtrent ett og det samme». Et geni er grads-forskjellig fra oss andre, forklarer Kierkegaard. Han er forut for sin tid, han er …
Det herlige lys
Hva var det som førte Martin Luther til den fulle klarhet og innsikt i Guds ord? Han sier det selv: Han fikk lys over forskjellen mellom loven og evangeliet. «Før manglet jeg bare dette at jeg ikke skjelnet mellom loven og evangeliet». Hva er meningen med disse ord? Meningen er at han lenge hadde lett etter det lys som kunne vise ham hemmelighetene i Guds ord. Før tenkte han om loven og evangeliet slik det var vanlig hos skolastikerne: Loven er Det gamle testamente og evangeliet er Det nye testamente. Både Moses og Kristus krever, og begge lover nåde og barmhjertighet på visse vilkår. Men Luther fikk se noe annet: Loven er Guds krav som døder, evangeliet er ordet om …
Nåde eller fortjeneste?
Gud lønner på sine egne vilkår. Slik er lignelsen om arbeiderne i vingården å forstå. Den er fortalt for å si oss noe stort og merkelig om Gud: Han vil stelle med oss etter vilkår som han selv fastsetter. Han vil stelle med oss i nåde, og ikke etter det vi fortjener. (…) Hvorfor mener du at du hører Gud til? Hva tenker du å møte frem med på den store dommens dag? Er det ditt eget arbeid og din egen fortjeneste du grunner ditt håp på? I så fall er det fare på ferde. Da vil det gå slik at du bare får det du har fortjent. Og det blir ikke mye! Du har med all din iver ikke …
Evangeliets rette kjennemerke
Det hender at man misforstår evangeliet, og mener å høre det hvor det faktisk ikke finnes. Finnes det noe tegn som vi kan kjenne evangeliet på? Martin Luther sier: «Jeg har ofte sagt at troen ikke forholder seg alene til Gud, men det frelsen har kostet Gud (die Köste) må også være der. ‘Tyrken og jøden’ tror også på Gud, men uten middelet og uten omkostningene. Hva er nå dette for en omkostning? Det viser evangeliet oss, for evangeliet lærer over alt at vi ikke kan ha Faderen uten ved middelet, og han kan ikke like at vi vil komme til Faderen uten middelet». Evangeliets kjennetegn er «die Köste», ordet om hva frelsen kostet Gud. Det er ikke nok å …
Kristendommen og religionene
Som nordmenn tilhører vi et kristent folk. Det vil si at det norske folk bygger på kristendommen. I Gulatingsloven heter det: «Dette er det første av lovene våre at vi skal bøye oss mot aust og be til den hellige Krist». Kristendommen har med andre ord vært grunnlaget for lov og rett så lenge som det har vært noen skriftlig fiksert lovgivning i Norge. Og i Grunnlovens § 2 er i nyere tid det samme prinsippet blitt knesatt klart og utvetydig. (Revisjon av 9. mai 2014 har endret dette. Nå er kristendommen og humanismen vårt nye verdigrunnlag. Red. anm.) Vi føler alle at det norske folk her eier en overmåte stor og verdifull arv, som både innebærer store forpliktelser og …