Allehelgensdag
«Dette er de som kommer ut av den store trengsel, og de har tvettet sine kjortler og gjort dem hvite i Lammets blod.» Åp 7:14
«Dette er de som kommer ut av den store trengsel, og de har tvettet sine kjortler og gjort dem hvite i Lammets blod.» Åp 7:14
En kristen er ikke en turist her i verden, men en veiviser, en sjelevinner, en misjonær. Turisten reiser etter egen lyst, slår seg ned hvor det passer, ser og nyter. Turisten gjør egentlig liten nytte.
«Bevar ditt hjerte framfor alt du bevarer, for livet utgår fra det.» Ord 4:23 En gutt fikk en bikube i bursdagsgave. Hver dag gikk han bort til naboen for å se hvordan han stelte biene sine, og selv leste han alt han kom over om hvordan man skulle stelle bier. Når det klekkes ut en ny dronning i en kube, så samler den alle de andre nye biene rundt seg, og en vakker dag flyr de i en tett sverm ut av kuben. Der hvor dronningen setter seg, setter også alle de andre seg i en stor klump, den ene oppå den andre. Da gjelder det for den som eier kuben å få tak i svermen igjen og få den …
«De hadde tent et bål midt på gårdsplassen og satt der sammen. Og Peter satte seg blant dem.» Luk 22:55 Peter følte seg sikkert ikke vel der han satt ved kullilden og varmet seg. Hva hadde han nå der å gjøre? Det varte ikke lenge før han forsto at det var farlig å sitte der. Alle snakket de jo om Jesus – og hva skulle så han si? Taus kunne han ikke være. Det ville være for påfallende. Fortelle at han var en disippel torde han ikke. Da ville han bli grepet, han også. Fornekte ham ville han ikke. Men hva så? Den onde frister så hans usikkerhet og gjorde ham motløs. Men en motløs disippel taper alltid. Før han …
«Og Herren vendte seg og så på Peter. Da kom Peter Herrens ord i hu, det han hadde sagt til ham: Før hanen galer, skal du fornekte meg tre ganger. Og han gikk ut og gråt bittert.» Luk 22:61-62 Den som kunne skildre det blikket. Det makter ingen. Men mange av oss har sett inn i det selv. Hvor det dømte! Det trengte igjennom og blottstilte alt. Peter kjente seg fullstendig gjennomskuet. Men det var ikke alt. Herrens blikk sa så uendelig mye mer. Nettopp derfor glemmer den det aldri som har sett inn i det. Som Peter, da han holdt på å synke på Genesaretsjøen en gang, så en hånd rakt ut for å redde ham, så han nå …
«Og de sa til ham: Hva skal vi gjøre med deg, så havet kan legge seg for oss? – For havet ble mer og mer opprørt. Han sa da til dem: Ta meg og kast meg i havet! Så vil havet legge seg for dere. For jeg vet at det er for min skyld at denne stormen er kommet over dere.» Jonas 1:11-12 Profeten Jonas sto avslørt på dekk i den store stormen. – Hva skal vi gjøre med deg? spurte skipsfolkene. Profeten prøvde ikke å finne ord til sin unnskyldning. Han var sann og erkjente at han var skyldig. Det er ikke lett å stå ansikt til ansikt med ordet «skyldig» og med en tilstoppet munn, når hver unnskyldning …
– Han lot soloppgang fra det høye gjeste oss (Luk 1:78). En soloppgang kan forandre alt. En syk ligger og teller nattens timer som snegler seg av sted, mens smertene piner. Et skip kjemper mot storm og mørke uten å vite hvor det er. En fjellvandrer går seg vill og søker ly bak store stener mens storm og uvær raser. Og så kommer soloppgangen, og alt blir annerledes. Det tennes håp! Men ingen soloppgang bringer større omveltninger enn å oppleve soloppgangen fra det høye! Et menneske går dømt og fortvilet. Alt er belgmørk natt, ingen vei å se, intet liv å merke, ingen redning å øyne. Alt skriker: du er fortapt! Og så kommer soloppgangen fra det høye. I det …
Ingenting kan erstatte solen ute i naturen. En kan opplyse natten så meget en vil, og sende elektriske lysstråler ut i mørket, det er og blir natt likevel. Ingenting kan erstatte Gud for en menneskesjel. En kan prøve å fylle sjelen med alt som er rent og godt, med kunnskap og jordisk lykke, den er og blir død og kald likevel uten Gud. Når skal vi alle lære og forstå det? Som naturen åpner seg for solen, må vårt hjerte åpne seg for den levende Gud. Det blir ikke liv på annen måte. Det er solen som smelter isen og jager mørket ut. Det er solen som gir vår med vekst og frukt. Det er Gud Herren som er hjertets …
«Til frihet har Kristus frigjort oss.» Gal 5:1 Synd binder. Jesus frigjør. Hensikten med hans komme til verden var å kjøpe oss den sanne frihet. Frihet er å hvile i troen på syndenes forlatelse i Jesu blod. Å eie en frelst sjel er Guds barns herlige frihet. Men frihet er mer. Det er frivillig og i kjærlighet å være bundet fast til Kristus. Hans vilje er min lov. Men den er også min frihet. Gud rår over meg, jeg bestemmer ikke selv. Jeg hører ham til med alt hva jeg er og har. Jeg er hans eiendom – hans tjener – hans trell. Det er frihet. Det høres ut som en selvmotsigelse at frihet er å være bundet fast til …
Nikolai Andreas Høigård trasker omkring i tåken uten å vite hvor han egentlig skal gå hen. Det er ikke så lenge siden han kom på frifot igjen nå siste gangen (…). En gang hadde han vært lykkelig han òg, men det var lenge siden. Han tenkte ofte på de sorgløse dagene hjemme hos mor. Han husket hvordan hun slet for å holde hjemmet sammen. Far døde da han var tre år, og mor gikk som avisbud hver morgen og som vaskekone hver kveld for å tjene til livsopphold for seg og barna. Og det gikk. Streng var mor, men ingen hadde så godt hjerte som hun. Gjorde de det som rett var, gledet hun seg, men gjorde de noe galt, …